Regjeringen foreslår nå nye etiske retningslinjer for Statens Petroleumsfond. Med dette forslaget vil Petroleumsfondet ligge i front i verden når det gjelder å kombinere finansiell forvaltning med etiske hensyn.

Utgangspunktet for statens eierskap i Petroleumsfondet er å sikre at kommende generasjoner får ta del i oljeformuen. Samtidig vil Regjeringen at en gjennom dette eierskapet respektere grunnleggende rettigheter hos dem som blir berørt av virksomheten til selskapene fondet investerer i.

Regjeringen foreslår derfor tre virkemidler for å ivareta etiske hensyn:

• Som eier har Petroleumsfondet mulighet til å påvirke selskaper gjennom å stemme på generalforsamlinger eller ved dialog for å påvirke dem til endring. Fondets eierrettigheter skal benyttes til å fremme hensynet til langsiktig avkastning. Ofte vil etiske hensyn og finansielle hensyn gå hånd i hånd. Det er viktig for et selskap, også økonomisk, å ta vare på sitt omdømme. Brudd på anerkjente etiske normer kan skade et selskaps inntjening på lang sikt.
• Fondet skal ikke investeres i selskaper som produserer sentrale komponenter til særlig inhumane våpen. I tillegg til våpen det er forbudt å bruke eller å produsere etter folkeretten, gjelder dette kjernevåpen og klasebomber.
• Fondet skal ikke investeres i virksomhet der det er en uakseptabel risiko for å medvirke til grove eller systematiske brudd på etiske normer.

Utviklingen av etiske retningslinjer har vært en kontinuerlig prosess. Få andre temaer i forvaltningen av Petroleumsfondet har vært mer debattert, og Stortinget har drøftet spørsmålet en rekke ganger. Da etiske retningslinjer for første gang ble foreslått av Bondevik I-regjeringen, fikk bare forslaget om å opprette et miljøfond som en prøveordning tilslutning. Senere ble det etablert en uttrekksmekanisme som skal sikre at Norges internasjonale forpliktelser ikke blir brutt som følge av fondets investeringer. Dette har vært viktige skritt på veien mot å bygge opp en systematisk metode for å behandle etiske spørsmål.

I 2002 satte Regjeringen ned et offentlig utvalg som skulle foreslå etiske retningslinjer, og Regjeringen følger nå i det alt vesentlige dette forslaget. Graver-utvalget har gjort en god jobb. De lyktes med å foreslå etiske retningslinjer som balanserer ulike hensyn mot hverandre. For det første klargjør utvalget hvilke hensyn Petroleumsfondet er egnet til å ivareta, og hvilke hensyn staten bør ivareta gjennom andre midler. For det andre begrunner utvalget hvorfor en skal ta etiske hensyn, og begrunnelsen er avgjørende for hvilke hensyn en skal ta i forvaltningen av fondet.

Petroleumsfondet er egnet til å ivareta etiske hensyn der fondet som eier kan øve innflytelse over selskaper. Hensikten med eierskapsutøvelsen skal være å fremme fondets finansielle interesser, men disse vil ofte trekke i samme retning som etiske hensyn. Det er neppe mulig å få gjennomslag for standpunkter som går på bekostning av selskapers økonomi. Da gir det ikke mening å arbeide for slike standpunkter gjennom Petroleumsfondet. En må sette inn ressursene der en kan få gjennomslag.

Det er også enkelte aktiviteter man under enhver omstendighet ikke bør medvirke til. Den eneste muligheten er da å unnlate å være investert slik virksomhet.

Det blir nå opprettet et etisk råd som blant annet har ansvaret for å fremskaffe informasjon om selskaper. Finansdepartementet skal som fondets eier ta beslutningen om å utelukke selskaper, men vil støtte seg på rådets vurderinger. Dette sikrer en grundig og systematisk tilnærming.

Staten har et bredt sett med virkemidler for å fremme miljø og menneskerettigheter; bevilgninger over statsbudsjettet til bistand og miljøtiltak, lovgivning om slike forhold, eller diplomatiske kanaler for å bedre situasjonen med hensyn til miljø- og menneskerettigheter i andre land. Med et systematisk sett av etiske retningslinjer for petroleumsfondet har Regjeringen fått enda et virkemiddel i dette arbeidet.