I en leder og artikkel her i avisen omtales momsplikten for Voksenåsen og Lysebu i sterke ordelag. Jeg skal ikke kommentere Aftenpostens kunnskapsnivå eller ordbruk, utover å slå fast at en oppklaring om sakens bakgrunn og fakta åpenbart er på sin plass.

Voksenåsen og Lysebu ble i 1975 fritatt for plikten til å beregne merverdiavgift for deler av serveringsvirksomheten. Ordningen ble fornyet i 1985, med forbehold om at dette kunne bli opphevet ”om det av konkurransemessige eller andre grunner skulle vise seg nødvendig”. Regelverket er i dag som kjent endret slik at all serveringsvirksomhet som hovedregel er avgiftspliktig.

Avgiftsfritaket for Voksenåsen og Lysebu er konkurransevridende, og ved å oppheve avgiftsfritaket for serveringstjenester vil de likestilles med alle andre serveringsvirksomheter som yter tilsvarende matservering i forbindelse med selskaper, konferanser, brylluper, konfirmasjon og lignende.

Voksenåsen og Lysebu har presentert anslag for avgiftsbelastningen omleggingen vil medføre. Det er viktig å få med seg at de med omleggingen også vil få fradragsrett for inngående merverdiavgift. Det er ikke klart om dette er regnet med i tapsanslaget. Men dette har kanskje Aftenposten tatt seg bryet med å sjekke?

Aftenpostens leder sår også tvil om når omleggingen ble varslet, og hevder at jeg feil-informerer om at dette skjedde i fjor. Men jeg fastholder: Voksenåsen ble i 2002 bedt om å fremlegge opplysninger om serveringsvirksomheten slik at Skattedirektoratet kunne vurdere om avgiftsfritaket fortsatt kunne opprettholdes. Den 30. oktober 2003 fikk Voksenåsen og Lysebu så varsel om at avgiftsfritaket for serveringsvirksomhet ville bli opphevet. Den 30. juni i år gikk det brev til de samme om at dette ville skje med virkning fra 1. januar 2005. Da jeg avviste den symbolske sammenheng i denne saken, var det nettopp med henvisning til at denne prosessen startet lenge før 100-årsmarkeringen av unionsoppløsningen – eller ”jubileumsåret” som Aftenposten kaller det.

Det å gi like vilkår er etter mitt syn verken smålig, tåpelig eller latterlig, slik Aftenpostens leder hevder. Jeg tør våge den påstand at konkurrerende bedrifter i Oslo-området deler den oppfatningen.