LO har den siste tiden hatt utspill på utspill om at vi kan avlyse debatten om et nytt pensjonssystem. Den høye oljeprisen er LOs begrunnelse for at vi ikke har behov for en pensjonsreform. LO spiller på denne måten russisk rulett med fremtidens pensjoner.

Jeg har sjelden opplevd lignende til populisme fra en politisk aktør som LO nå har utvist. Da Pensjonskommisjonen ble nedsatt, kritiserte organisasjonen den daværende regjering for ikke å gjøre noe. ” Det er nå, med den høye oljeprisen, vi har sjansen til å gjøre noe. Derfor er det feigt at politikerne ikke har våget å ta tak i dette. Når Regjeringen nå oppnevner en pensjonskommisjon, kan det igjen gå tre til fire år før noe skjer”. Dette sa LO-sekretær Per Gunnar Olsen i Aftenposten 25. januar 2000.

Det er påfallende hvordan LO-ledelsen argumenterer helt motsatt, fire år senere, når oljeprisen igjen er høy. Jeg skal ikke spekulere i motivene for denne populismen, men det inngir liten grad av tillit.

Fremtidige oljepriser er svært usikre. I øyeblikket ligger oljeprisen høyt i et historisk perspektiv, og mange markedsaktører tror de vil ligge høyere framover enn det de fleste så for seg for ett år siden. Pensjonskommisjonens beregninger var basert på en oljepris på 140 kroner pr. fat. Langsiktige prisanslag fra internasjonale miljøer ligger nå rundt 170 -190 kroner pr fat. Skulle prognosene slå til, vil det isolert sett redusere det beregnede innstrammingsbehovet i offentlige finanser i 2050 med i størrelsesorden 1¼ pst. av BNP for Fastlands-Norge. Selv en oppjustering av den langsiktige oljeprisen med 25 - 30 pst., rokker dermed ikke ved hovedtrekkene i det bildet som Pensjonskommisjonen tegnet opp.

Pensjonsutgiftene ligger nå lavt i forhold til ventet utvikling i tiårene fremover. Med en videreføring av dagens høye oljepris i noen år, kan det også godt tenkes at de ufonderte pensjonsforpliktelsene faller som andel av BNP for Fastlands-Norge. På lengre sikt vil imidlertid olje- og gassproduksjonen falle, og de ufonderte pensjonsforpliktelsene vil med stor sannsynlighet øke betydelig. Vi bør ikke basere oss på et pensjonssystem som ikke vil være statsfinansielt bærekraftig med mindre oljeprisen blir liggende på et svært høyt nivå i en svært lang periode. Det vil være uansvarlig og vil gi lite trygghet for pensjonene og lite stabilitet i finanspolitikken.

Forslagene fra Pensjonskommisjonen vil bli fulgt opp i en stortingsmelding fra Regjeringen senere i år. Meningen er å lage en reform hvor endringene fases gradvis inn over tid. De får dermed størst betydning på lang sikt når behovet for innstramminger er størst. Hvis vi venter til 2030 med å iverksette endringer, slik LO tar til orde for, må tiltakene være kraftigere og av mer umiddelbar karakter enn det som til nå er foreslått. Jeg vil advare LO mot å legge en slik bombe under den norske velferdsstaten.