To skattejurister fra KPMG Law hevder i DN 27. januar at Finansdepartementet ”gjør for lite” for at norske skatteregler holder tritt med utviklingen i EU. Til alt overmål blir den differensierte arbeidsgiveravgiften brukt som et av eksemplene! Enten avslører de to fra KPMG Law en oppsiktsvekkende uvitenhet– både om EUs direktiver og hva myndighetene gjør - eller så forsøker de å skaffe seg nye klienter ved å fremsette slike feilaktige påstander i DNs spalter.

Det er grunn til først å minne om at EUs direktiver om skatt ikke er bindende for Norge. Direktivene om indirekte skatt, utbyttedirektivet og fusjonsdirektivet kan ikke legges til grunn som en del av norsk skatterett. På den annen side er reglene om de fire friheter, etableringsretten og forbudet mot ulovlig statsstøtte bindende også for Norge gjennom EØS-avtalen. Rettstilstanden på disse områdene reiser mange vanskelige avgrensningsspørsmål, og dette er et dynamisk rettsområde hvor rettsoppfatingen endrer seg over tid. Dette er ikke spesielt for Norge, men gjelder i betydelig grad alle EU-statene. Det er nok å vise til det ikke ubetydelige antallet saker for EF-domstolen. Norge har på skatteområdet bare hatt én sak oppe for EFTA-domstolen, saken om den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften.

Det er for øvrig høyst bemerkelsesverdig at den differensierte arbeidsgiveravgiften nevnes som et område hvor det ikke er gjort nok for å tilpasse de norske reglene til EØS-avtalen. Det finnes vel knapt noen annen skattesak hvor myndighetene har vært lagt ned så mye ressurser nettopp på å tilpasse reglene til EØS-avtalen, samtidig som man i så stor grad som mulig har sikret distriktsbedriftene videreføring av differensierte satser innenfor rammen av EØS-reglene. Den nye ordningen for differensiert arbeidsgiveravgift ble implementert gjennom budsjettbehandlingen i fjor høst og har virkning fra 1. januar 2004. Selv om skattejuristene ikke har fulgt med hva som foregår i departementene og i Stortinget, måtte de i det minste fått denne saken med seg om de hadde lest aviser.

Arbeidet med arbeidsgiveravgiften har tatt tid. Saken har vært sett på som svært viktig fra et distriktspolitisk synspunkt. Daværende president i ESA, Einar Bull, uttalte i et intervju i Kapital nr. 19 for 2003 at den tidligere ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift var god, og at det således var ” kjedelig å gå imot en ordning som den differensierte arbeidsgiveravgiften”. Helt siden den tilsvarende svenske saken led nederlag i EU-kommisjonen i desember 2000, har det pågått en dialog mellom norske myndigheter og ESA om hvor mye av dagens ordning som ville kunne beholdes innenfor reglene i EØS-avtalen, noe som det nevnte avgiftsvedtaket nå gjenspeiler. Det er helt urimelig å hevde at Finansdepartementet ikke har gjort noe for å tilpasse norske regler til EØS-avtalen på dette området.

Også når det gjelder endring av elektrisitetsavgiften er det nedlagt betydelige ressurser for å få en best mulig tilpasning til EØS-avtalen.

For øvrig er det i Norge vedtatt en rekke lovendringer som følge av at det er tatt opp mulige brudd på vår forpliktelse til å tilpasse våre skatteregler, slik at de ikke virker diskriminerende eller hindrer fri flyt av arbeidskraft, tjenester, varer eller kapital. Norge arbeider aktivt for å tilpasse skattereglene der hvor det er påkrevet, men i motsetning til skatteadvokater må departementet ha et videre perspektiv på sitt virke. Vi kan ikke sette på spill den åpenbare interesse vi har i å bevare det norske skattefundamentet. Ensidige norske tilpasninger i forkant av rettsavklaring innen EU, kan man ikke vente.

I artikkelen reises spørsmålet om de norske reglene om konsernbidrag er i tråd med våre EØS-forpliktelser. Det anføres at dette temaet bør inngå i meldingen om ny skattereform. Skatte-utvalget har ikke fremmet noen konkrete forslag til endringer i reglene om konsernbidrag. Vi bør derfor avvente en avklaring i EF-domstolen av den saken som er brakt inn dit, før vi eventuelt legge frem forslag om endringer av de norske reglene på dette området. Jeg vil ellers peke på at Skatte-utvalget i sin innstilling har foreslått en rekke endringer skattereglene, bl.a. i reglene for beskatning av utbytte. Forholdet til våre forpliktelser etter EØS-avtalen vil selvsagt inngå i departementets vurdering av utvalgets forslag. Dette innebærer at man ved utformingen av eventuelle endringer i utbyttereglene blant annet må vurdere den rettsutviklingen som har funnet sted i EU de senere år. Siktemålet vil være å fjerne usikkerhet knyttet til om reglene for beskatning av utbytte er i tråd med EØS-avtalen. Også i forhold til grenseoverskridende omorganiseringer har departementet en utredning under arbeid. Konklusjon: EØS-saker står høyt på departementets dagsorden – og vil fortsatt gjøre det fremover.