I lederen 11. mars advarer Trygve Hegner mot farene for deflasjon, og kritiserer meg for å ikke være tilstrekkelig bekymret for dette.

Deflasjon, definert som vedvarende nedgang i det generelle prisnivået, har betydelige negative virkninger på økonomien. Forbruk og investeringer kan utsettes dersom de forventes å bli billigere i fremtiden. Gjelds- og rentebelastningen øker til tross for lave renter. Formuespriser, som aksjekurser og boligpriser, faller, og faren for finansiell ustabilitet øker.

Nedgangen i prisene i Norge den siste tiden skyldes imidlertid ikke lav etterspørsel i norsk økonomi. Det var først og fremst lav importert prisvekst og en normalisering av elektrisitetsprisene som bidro til prisnedgangen i de to første månedene i år. I tillegg har økt konkurranse i andre markeder, særlig for flyreiser, bidratt til å redusere prisene. Foreldrebetalingen i barnehager har også falt det siste året som følge av en kraftig økning i statstilskuddene fra august i fjor. Lavere barnehagepriser og reduserte flypriser er positivt. Det er også billigere varer fra Kina.

Løpende statistikk tyder på at aktiviteten er på vei opp i Norge. Sysselsettingen har økt. Husholdningenes etterspørsel utvikler seg sterkt, kredittveksten er høy og veksten i boligprisene ser ut til å tilta. Det er ingen tegn til at husholdningene utsetter kjøp av forbruksgoder i påvente av lavere priser. Prisveksten må forventes å ta seg opp fremover som følge av at kronesvekkelsen trekker opp importprisene. Dette har også både Statistisk sentralbyrå og Norges Bank lagt til grunn i sine analyser som ble publisert 11. mars.