Kristin Halvorsen har de siste dagene tatt til orde for en mer saklig debattstil hvor politikere først og fremst forteller om egen politikk. Det må ha gått fort i glemmeboken. I sitt innlegg i Dagsavisen 14. februar kommer Sosialistisk Venstrepartis leder med en rekke feil om Regjeringens politikk og ikke noe om sitt eget alternativ.

Aller først til Halvorsens store bløff: Hun skriver at jeg, rett før jul, gjorde det jeg kunne ”for å få folk til å la kredittkortene gløde”. Så feil kan man ta, når man vender det døve øret til og er mer interessert i spill og spetakkel enn seriøs debatt. Sannheten er at jeg i desember i fjor konstaterte at vi ville se at julehandelen nok en gang ville øke. Jeg konstaterte også at dette var positivt, fordi det vitnet om økt tro på egen og landets økonomi og at folk følte større trygghet for jobbene sine. Jeg presiserte imidlertid til stadighet at jeg ikke oppfordret folk til å løpe og kjøpe, og aller minst til å låne for å kjøpe. Det er farlig hvis husholdningene låner mer enn de kan betjene på sikt. Kristin Halvorsen er veldig klar over disse advarslene – derfor er det bekymringsfullt når hun nå neglisjerer dem. Det vitner om en politisk debattstil i alle fall jeg ikke vil oppfordre til.

De tørre fakta viser at varehandelen i desember i 2003 var høyere enn året før. Detaljomsetningen lå 4,5 pst høyere hvis vi regner i volum, 6 pst. høyere hvis vi regner i verdi. Blant annet har det vært en kraftig økning i salget av elektriske husholdningsartikler. Også klessalget øker, men ikke i verdi, ettersom prisene her faller som følge av at flere land får delta i den internasjonale varehandelen.

Jeg skal ikke gi meg til å synse om varehandelens detaljerte statistikk-tall. Men jeg synes vi skal kunne glede oss over at det nå går bedre i norsk økonomi. Regjeringen har ført en økonomisk politikk som har gjort det mulig å få ned renten og få en mer konkurransedyktig kronekurs. Slik får unge og andre som sliter med høye lån mindre kostnader fra uke til uke. Og det gir norske bedrifter et bedre utgangspunkt for å konkurrere på det internasjonale arbeidsmarkedet. Vi kan igjen skape og sikre arbeidsplasser i Norge. Det burde glede sosialist-lederen. I stedet forteller hun usannheter om hva jeg skal ha sagt.

I motsetning til Halvorsen, tror jeg at de aller fleste av oss klarer å forvalte penger på en god måte uten at politikere og andre skal bestemme enda mer. Derfor mener jeg også det er bra når vanlige arbeidstagere får beholde mer av egen inntekt slik de får under denne Regjeringen. Færre betaler nå toppskatt og bunnfradragene er økt. Sosialistisk Venstreparti mener at det bedre kan forvalte andres penger. Resultatet av en slik politikk har ført til et høyt skattenivå og en vekst i offentlig sektor som har gitt lite rom for det private næringsliv. Slik kan det ikke fortsette hvis vi ønsker at den store kaken vi skal fordele, kan vokse enda mer.

Sosialistisk Venstreparti har ført en voldsom kampanje for dobbeltbeskatning av utbytte. I vulgær-fremstillingen heter det at så og så mange milliarder kroner er gått ”rett i lomma på dem som tjener mest i Norge”. For det første: La oss ikke forlede av den tabloide tro at alt utbytte går til privat forbruk i Holmenkollåsen. Store deler investeres i nye arbeidsplasser og er med på å sikre nyskapingen. Vi skal være glad vi har noen såkalte ”rikinger” som tør å ta sjanser, investere og skape noe i dette landet. Jeg vet at venstresiden ikke liker det, men det er nå en gang blant annet slike vi baserer vår velferd på. For det andre: Jeg har møtt flere bedriftsledere, for små og mellomstore bedrifter spesielt, i hele landet, som forteller at de har tatt ut utbytte av en eneste grunn, nemlig å kunne betale formuesskatten. Den særnorske formuesskatten rammer alle, helt uavhengige av om tallene på bunnlinjen er positive eller negative. En slik skatt hemmer verdiskapingen. Derfor vil Regjeringen trappe ned formuesskatten.

Regjeringen fører en politikk for økt verdiskaping, gjennom en kraftig satsing på utdanning og forskning og bedre betingelser for norsk næringsliv. Sjelden har vilkårene for norsk næringsliv opplevd en slik forbedring som nå. Resultatene av Samarbeidsregjeringens politikk viser seg nå i form av økt vekst og optimisme. Men slikt kommer ikke av seg selv – den kan fort snus hvis Sosialistisk Venstreparti skulle oppnå innflytelse i norsk politikk.