I en artikkel i Aftenposten mandag 3. mai, hevder artikkelforfatterne Holmsen og Strand Nielsen i FSN Capital at mangel på kapital, fører til at bedrifter selges ut av Norge. Løsningen er etter deres mening å bruke mer av Petroleumsfondet innenlands. Forfatterne mener at staten skal investere fremtidens pensjoner i prosjekter med en risiko som ingen andre våger å ta. Dette er en svært dårlig ide.

Olje og gass er en ikke fornybar ressurs, og innbetalingene til Petroleumsfondet er dermed i hovedsak å betrakte som overflytting av formue ”fra bakken til banken”, ikke en inntektsstrøm i vanlig forstand. En viktig oppgave for en Regjering er å forvalte disse pengene for morgendagens generasjoner. Da verken kan eller vil vi gamble dem bort. De som ønsker at Petroleumsfondet i større grad skal plasseres i Norge, ønsker dette som billig kapitaltilførsel til norsk næringsliv. Men da blir avkastningen på statens sparing lav og fremtidens pensjonister blir taperne.

Videre må vi ta hensyn til effektene på økonomien for øvrig dersom Petroleumsfondet plasseres i Norge. Å tilføre oljeinntektene som kapital til norsk næringsliv, vil langt på vei ha de samme negative effektene for konkurranseutsatte næringer som å øke bruken av oljeinntektene over statsbudsjettet. Resultatet blir at lønnsnivået etter hvert presses opp, at Norges Bank øker renten og at kronen blir sterkere. Og er det noe som ikke hjelper norsk næringsliv, så er det sterkere krone. Forslag om å tilføre næringslivet kapital fra Petroleumsfondet er således et tveegget sverd. Næringslivet svekkes i stedet for å styrkes.

Det er ikke slik at norsk næringsliv lider av noen generell mangel på kapital. Flere offentlige utredninger har drøftet dette spørsmålet de siste årene, bl.a. annet Bergo-utvalget (NOU 1996:17) og Holden I-utvalget (NOU 2000:21). Konklusjonen er den samme: Kapitalmarkedet fungerer godt. I den grad det er noen unntak, gjelder dette først og fremst små bedrifter i oppstartsfasen.

Vi har imidlertid etablert et betydelig virkemiddelapparat rettet inn mot disse bedriftene. Viktigst er Innovasjon Norge (tidligere SND), men i tillegg kommer de regionale såkornfondene Regjeringen tok initiativet til å opprette i 2002. I fjor vedtok Stortinget å etablere ytterligere regionale ordninger (bl.a. 4 nye såkornfond) med statlig lånefinansiering. Staten har allerede plassert godt over 20 milliarder kroner i disse og andre finansieringsordninger for norsk næringsliv.

Skattesystemet er særdeles viktig for å sikre gode rammebetingelser for næringslivet, herunder risikotaking og innovasjon. Dette er det lagt stor vekt på i skissen til skattereform, som Regjeringen nylig har lagt fram i en egen stortingsmelding. Det er viktig at rammebetingelsene generelt og skattesystemet spesielt, er utformet slik at vi ikke mister lønnsomme investeringer til andre land. Regjeringen har derfor lagt vekt på at norsk eierskap skal styrkes, noe forslaget om nedtrapping av formuesskatten er et sentralt element i.