I lederen ”Håpløs skattepolitikk” angriper Trygve Hegnar både dagens skattesystem og Regjeringens forslag til skattereform. Hans alternativ, ”flat skatt”, er imidlertid enten urealistisk eller næringsfiendtlig.

Flat skatt er grundig vurdert tidligere, blant annet av Stølenutvalget (NOU 1999:7). Utvalget konkluderte med at det er vanskelig å redusere satsforskjellen uten at selskapsskatten heves kraftig, uten å gi store skatteletter til de med høye arbeidsinntekter og uten betydelige kostnader for å opprettholde en balansert fordelingsprofil. Et provenynøytralt opplegg vil gi en kraftig økning i skattesatsen på alminnelig inntekt, som ville være svært negativt for norsk økonomi. Stølenutvalget viste blant annet at skattesatsen på alminnelig inntekt måtte økes fra 28 prosent til 38,5 prosent med en flat skatt. Dette ville ha plassert skattetrykket på selskaper og kapital i Norge helt i verdenstoppen. Med stadig økende skattekonkurranse vil en slik skatteøkning være svært skadelig for norsk næringsliv. Et slikt næringsfiendtlig skattesystem kan Regjeringen ikke anbefale. Alternativt ville en flat skatt på et lavere nivå gi vesentlig inntektstap for staten. Eksempelvis kan en flat skattesats på 30 prosent gi et provenytap over 50 milliarder kroner pr år. Det synes ikke å være bred politisk oppslutning om skattelettelser i dette omfang. En slik løsning er dermed urealistisk.

Stølenutvalget, i likhet med Skaugeutvalget, anbefaler imidlertid et flatere skattesystem. Det er også regjeringens mål med vår skattereform. En av de største urimelighetene i dagens skattesystem er at arbeidsinntekter kan bli skattlagt svært forskjellig avhengig av om de er opptjent av en vanlig lønnstaker eller i egen virksomhet og skattlagt som kapitalinntekt. Delingsmodellen har i praksis ikke klart å gjøre noe med denne skjevheten som betyr at skatten på lønnsinntekt kan bli nesten 65 prosent på den siste tjente krone, mens de som klarer å omdefinere reell arbeidsinntekt til kapitalinntekt kan slippe unna med 28 prosent.

Regjeringens forslag er å fjerne delingsmodellen og gjøre marginalskattene på lønn og på aksjeinntekter mer lik. Det siste skal skje ved å senke marginalskattene på lønn og samtidig øke marginalskatten på høye utbytter fra dagens 28 prosent til drøyt 48 prosent. Dermed blir marginalskatten om lag den samme enten arbeidsinntekt tas ut som lønn eller utbytte.

Samtidig stiller EØS-avtalen stadig sterkere krav til utformingen av norske skatteregler.

Skattereformen tar derfor også sikte på å redusere dagens uholdbare usikkerhet vis a vis EØS-avtalen. Regjeringens forslag til nytt skattesystem bringer oss på linje med systemet i andre europeiske land.

Hegnar gjør et poeng av at det har vært tatt ut store aksjeutbytter de siste årene, bl.a. som tilpasning til en eventuell skatt på aksjeutbytte. Det er nok riktig at slike tilpassninger finner sted, men hva er Hegnars eventuelle løsning på dette? Skal det innføres utbytteskatt raskere, med tilbakevirkende kraft? Etter vårt syn kan ikke muligheten for tilpasninger være et hinder for en nødvendig modernisering og EØS-tilpasning av det norske skattesystemet.

Regjeringens mål er et bedre, enklere og mer rettferdig skattesystem. Vårt forslag vil gjøre det mer lønnsomt å arbeide, og redusere muligheten til å få lønnsinntekt skattlagt med lav sats. Samtidig er forslaget i tråd med internasjonale forpliktelser. Flat skatt er i virkelighetens verden ikke et alternativ.