Regjeringen snur ikke i arbeidsgiveravgiftsaken

Av finansminister Per-Kristian Foss

I flere ledere og kommentarartikler er det hevdet at Regjeringen ”har snudd” i arbeidsgiveravgiftsaken. Det er galt. Regjeringen følger opp Stortingets ønske om å ta en ny runde med ESA om bransjevise unntak. Utfallet er uvisst inntil ESAs avgjørelse faller.

Som kjent har Stortinget bedt Regjeringen om å utforme et forslag til ordning som så langt mulig viderefører gradert arbeidsgiveravgift for bransjer som ikke er i konkurranse med bedrifter i andre EØS-land. Regjeringens vurdering av å få gjennomslag for et slikt unntak er ikke endret, men vi har selvsagt aktivt fulgt opp Stortingets anmodning på en grundig måte. I tråd med Stortingets ønske har jeg denne uken orientert Stortinget om forslaget før det sendes ESA til behandling.

Regjeringen har tidligere redegjort for vanskelighetene med ESAs strenge krav til dokumentasjon og hvor lite som skal til før ESA anser at samhandelen er påvirket. ESA har signalisert at de krever dokumentasjon for at støtte til samtlige foretak innenfor de unntatte bransjene ikke vil påvirke samhandelen. Vi har ikke mottatt nye signaler fra ESA som skulle tyde på at denne praksisen er endret.

For å sikre best mulig dokumentasjon av konkurranseaspektet i den notifikasjonen som nå legges frem for ESA, har Regjeringens innhentet en uavhengig rapport utarbeidet av ECON Analyse i samarbeid med advokatfirmaet Schjødt. Regjeringens utkast til notifikasjon til ESA er basert på ECONs rapport og konklusjoner. Vi har valgt å legge rapporten til grunn i sin helhet, slik at alle muligheter skal være utprøvd.

Når enkelte aviser attpå til fremstiller det som om det differensierte arbeidsgiveravgiften nærmes kan gjeninnføres over natten er det å føre leserne bak lyset. Det er grunn til å minne om at ESAs behandling av saken kan ta tid. ESA brukte for eksempel nesten åtte måneder på å godkjenne overgangsordningen som i dag gjelder for alle foretak i sonene 3 og 4 som ikke skjermes fullt ut av den vedtatte fribeløpsordningen.

Hvis en legger rene konkurransehensyn til grunn er det også grunn til å minne om at et særlig avgiftsunntak for ikke-konkurranseutsatte bransjer i seg selv har uheldige sider. En slik ordning vil favorisere ikke-konkurranseutsatte enkeltbedrifter på bekostning av mer konkurranseutsatte bedrifter. Dette vil skape uheldige konkurranseforhold mellom bedrifter i samme region, og det bør være unødvendig å peke på at svekkelse av rammebetingelsene til konkurranseutsatt sektor ikke er denne Regjeringens politikk. Virkningen vil kunne bli at distriktene utvikler et næringsliv som i stadig større grad er dominert av skjermet virksomhet.

Regjeringen står fast ved at systemet med den geografisk differensierte avgiften er god distriktspolitikk fordi den er rettet mot sysselsetting uavhengig av bransje. Systemet var enkelt å administrere uten uønskede konkurransevirkninger. Vi fortsetter derfor arbeidet for å øke forståelsen for et slikt system i EU. På sikt er dette vår viktigste innsats for å videreføre dette distriktspolitiske virkemiddelet.