I VG 18. april hevder Erling Wasland at pensjonistene er taperne i regjeringens forslag til skattereform. Dette er galt, Regjeringen vil tvert om gi skattelettelser for mange pensjonister gjennom redusert toppskatt, fjerning av fordelsskatten på egen bolig og nedtrapping av formuesskatten.

I dag skattlegges pensjonister gunstigere enn lønnstakere med samme inntekt. Det skyldes blant annet at trygdeavgiften er lavere på pensjon, og at pensjonister får et særfradrag i inntekten. Pensjonister med forholdsvis lave inntekter og/eller formuer sikres en ytterligere skattereduksjon ved å bli skattlagt etter den såkalte skattebegrensningsregelen.

Regjeringen foreslår at formuesskatten skal trappes ned, med sikte på en avvikling. En reduksjon av formuesskatten vil særlig komme pensjonister til gode. Nærmere 40 prosent av inntektene fra formuesskatten kommer fra pensjonistene – en uforholdsmessig stor andel sett i forhold til deres reelle formue. Dette skyldes at dagens formuesskatt slår svært ulikt ut avhengig av hvordan formuen er sammensatt. Pensjonister har en stor del av sin formue i bankinnskudd. I motsetning til blant annet eiendom og unoterte aksjer, som verdsettes til langt under markedsverdien, inngår bankinnskudd i grunnlaget for formuesskatten med full verdi. Det er heller ikke nødvendigvis spesielt formuende pensjonister som betaler formuesskatt i dag, ettersom denne skatten slår inn på et forholdsvis lavt nivå (120 000 kroner), og mange pensjonister har gjeldfrie boliger. Mange pensjonister vil dermed få lettelser når formuesskatten trappes ned. Dessuten nyter mange godt av at fordelsbeskatningen av egen bolig fjernes.

Det er riktig at Regjeringen foreslår å øke minstefradraget for lønnsinntekter. At ikke minstefradraget for pensjonsinntekter foreslås økt, skyldes for det første at pensjonsinntekter allerede skattlegges gunstigere enn lønnsinntekter. For det andre er minstefradraget delvis begrunnet i utgifter som er knyttet til inntekts ervervelse, og det er grunn til å anta at slike utgifter er lavere for pensjonister enn for lønnstakere. En slik endring vil føre til en tilnærming mellom lønns- og pensjonsbeskatning uten at skatten for pensjonister vil øke, og kan gjøre det mer lønnsomt å bli stående i arbeid.

Avslutningsvis kommer Wasland inn på rentefallet, og at mange pensjonister, i likhet med andre som har renteinntekter, har fått reduserte renter på sparepengene. Det såkalte formuestillegget i skattebegrensningsregelen kan bidra til at pensjonister kan bli skattlagt svært høyt for bankinnskudd. Skaugeutvalget foreslo å fjerne formuestillegget. Uavhengig av denne spesielle regelen vil likevel samlet skatt bli lavere for disse pensjonistene sammenliknet med for eksempel lønnstakere med inntekt og formue av samme størrelse. Det er altså ikke grunnlag for å utrope pensjonistene til skattereformens tapere.