I siste nummer av Økonomisk Rapport fortsetter bladet det som synes som et korstog mot Samarbeidsregjeringens melding om en skattereform. Av hensyn til bladets lesere er det på sin plass å slå fast hva Regjeringen faktisk har oppnådd etter Stortingets behandling.

Og la det være slått fast med en gang, Stortingets behandling har gitt de nødvendige avklaringer og det grønne lys Regjeringen trenger for å iverksette en reform som vil gi lavere skatt til alle inntektsgrupper og et mer konkurransedyktig næringsliv.

Regjeringen har sikret seg flertall for å innføre aksjonærmodellen, som er en av bærebjelkene i Regjeringens forslag. Det er også gitt ”grønt lys” for videre arbeid med en skjermingsmodell, eventuelt uttaksbasert, for personlig næringsdrivende og fritaksmodellen for beskatning av aksjeinntekter mellom selskaper. Disse avklaringene er viktige når Regjeringen skal følge opp reformen i budsjettet for 2005 og senere budsjetter. Jeg synes også at Økonomisk rapport bør merke seg at selv om det framkommer innvendinger til enkeltdeler av reformforslaget fra andre partier, presenteres det ikke fra noe parti helhetlige alternativer.

Ulike elementer i Regjeringens reformforslag henger nøye sammen i en helhet. Når flertallet i komiteen slutter seg til aksjonærmodellen, har dette føringer for andre deler av skattesystemet.

Innføring av aksjonærmodellen er ikke alene tilstrekkelig til å fjerne delingsmodellen. Det er i tillegg nødvendig å redusere marginalskattesatsene på høye arbeidsinntekter for å unngå at arbeidsavkastning tas ut som utbytte og beskattes lavere enn lønnsinntekt. Dette er i tråd med det Arbeiderpartiet mente for noen få år siden da de selv planla en skattereform. Da skrev den daværende finansminister følgende: ”For å redusere satsforskjellene mellom kapital og arbeidsinntekter til et nivå som gjør det mulig å oppheve delingsmodellen, er det imidlertid etter departementets syn også nødvendig å vurdere å redusere skattesatsene på lønnsinntekter”. Det er synd at Arbeiderpartiet nå har endret syn og ikke tar innover seg realitetene men hengir seg til tomme slagord om usosiale skattelettelser.

Utgangspunktet bør være at like inntekter skattlegges likt. Regjeringens forslag retter opp dagens alvorlige fordelingsmessige skjevhet som følge av at arbeidsinntekter beskattes svært ulikt. Dette lar seg ikke gjøre hvis vi beholder dagens marginalskatter på høye lønnsinntekter, slik Arbeiderpartiet foreslår. Redusert marginalskatt gir dessuten økte motiver til å arbeide og styrker muligheten for å beholde og tiltrekke seg høyt kompetent arbeidskraft til Norge. Svak tilknyting til arbeidsmarkedet er et av de viktigste kjennetegnene ved dem som har vedvarende lav inntekt. Det er viktig å ta hensyn til dette når satser og fradrag i personbeskatningen utformes konkret i budsjettene.

Dersom innføring av aksjonærmodellen skal kombineres med mål om å bedre rammebetingelsene for privat eierskap, nyskaping og investeringer i Norge, må formuesskatten også reduseres. Derfor foreslår Regjeringen en halvering av formuesskatten i løpet av 2006 og 2007 og deretter at den trappes ned med sikte på avvikling. Regjeringens forslag innebærer redusert samlet beskatning av kapital.

Et vesentlig hensyn i Regjeringens reformforslag er å sikre at Norges forpliktelser i henhold til EØS-avtalen ivaretas. Det er omstridt om det gjeldende systemet for aksjebeskatning med RISK og godtgjørelse kan videreføres. I en slik situasjon er det viktig for Regjeringen å skape forutsigbarhet om viktige rammebetingelser. Innføring av aksjonærmodellen og skjermingsmodellen kombinert med fritak for skatt på aksjeinntekter mellom selskaper gjør det mulig å avvikle RISK- og godtgjørelsessystemet. Regjeringen vil utrede videre tiltak for å begrense mulige tilpasningsmuligheter i fritaksmetoden.

Regjeringens skattereform innebærer lettelser i inntekts- og formuesskatten på minst 12 milliarder kroner. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at utfordringene i skattesystemet kan løses uten ytterligere skattelettelser. Det lar seg vanskelig gjøre. Som nevnt, krever avvikling av delingsmodellen, og løsningen på problemet med inntektsskifting, at skattesatsene harmoniseres. For å unngå økt samlet kapitalbeskatning og for å styrke norsk eierskap og investeringer må formuesskatten reduseres. For å sikre en fordelingsmessig balansert reform kreves også skattelettelser på lavere inntektsnivåer. Skattelettelser er også viktig for at det skal bli mer lønnsomt å arbeide.

For å sikre framtidig velferd er det nødvendig både å forbedre skattesystemet, utvikle et bærekraftig pensjonssystem og styrke utdanning, forskning og nyskaping. Vi må lykkes på alle disse områdene. Vi har derfor ikke råd til å la være å gi de skattelettelsene som kreves for å forbedre skattesystemet. Samtidig må budsjettpolitikken være ansvarlig. Det er nødvendig for å sikre den grunnleggende tilliten til norsk økonomi som kreves for at Norge skal være et attraktivt land å investere i. Den gode utviklingen i norsk økonomi viser at dette er et ansvar som Regjeringen er seg bevisst.