Etter enkelte innlegg i denne spalten synes å være et behov for å oppklare hva som var Skaugeutvalgets forslag og hva som er Regjeringens forslag til skattereform. Regjeringen følger opp utvalgets forslag på sentrale områder, ved å redusere skatten på arbeid, trappe ned formuesskatten og innføre skatt på utbytte. Men det er ikke aktuelt å følge opp utvalgets forslag om å øke fordelsskatten på egen bolig, tvert i mot vil Regjeringen sørge for at denne skatten, som er uforståelig for mange, endelig fjernes helt.

Regjeringens reformforslag gir skattelette til brede grupper. For å få rettet opp svakhetene i dagens skattesystem, er det etter Regjeringens syn nødvendig å redusere den høyeste skattesatsen på arbeidsinntekt og trappe ned formuesskatten. Skattesystemet skal bidra til utjevning av inntekter, men det skal også sikre gode rammebetingelser for næringsvirksomhet, og det skal lønne seg å arbeide.

Målet om at det skal lønne seg å arbeide, står sentralt både i arbeidet med skattereform og pensjonsreform. Derfor ønsker Regjeringen å forbeholde den foreslåtte utvidelsen av minstefradraget til lønnsinntekter.

Dette betyr ikke at pensjonistene blir tapere i reformen, slik det har blitt skapt et inntrykk av. Pensjonistgruppen vil spesielt få glede av nedtrappingen av formuesskatten. Også fjerningen av boligskatten og redusert toppskatt vil komme pensjonister til gode. Når Erling Wasland skriver at økt boligskatt vil spise opp den annonserte reduksjonen av formuesskatten, er det basert på Skaugeutvalgets forslag og ikke Regjeringens. Regjeringen foreslår heller ikke konkrete innstramminger i fradragsordninger m.m., slik Skaugeutvalget gjør, men varsler kun en gjennomgang av alle fradrags- og særordninger i personbeskatningen. Målet er et enklere skattesystem og reduserte satser.

Skaugeutvalget mente at en obligatorisk eiendomsskatt kunne være et alternativ til dagens fordelsbeskatning av egen bolig. En slik ”omdøping” av fordelsbeskatningen ønsker ikke Regjeringen, og går som sagt inn for å fjerne den.