I hele høst har Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet hevdet at de ikke vil øke skattene. Men i deres budsjettalternativer for neste år, som blir behandlet i Stortinget denne uken, gjør de nettopp det. Det er oppsiktsvekkende at politiske partier bryter sine valgløfter før valgkampen er i gang. Det forteller noe om hva vi har i vente etter valget, hvis vi skulle risikere at de får flertall.

Samarbeidsregjeringen har redusert skatter og avgifter med nesten 23 milliarder kroner i denne stortingsperioden. Det har vært med på å gi ny vekst og økt optimisme i næringslivet.

Vi overtok i en tid da mye gikk galt i norsk økonomi. Renten var høyest i Europa, kronen hadde begynt å styrke seg og ledigheten var på vei opp. Hvert eneste år økte bedriftenes kostnader mer enn i konkurrentlandene, som følge av dyre lønnsoppgjør og økte skatter og avgifter.

Vår politikk har vært å legge til rette for lavere rente og en kronekurs som bedriftene kan leve med. Ved å redusere skatter og avgifter, har vi redusert bedriftenes kostnadsnivå.

Denne politikken gir resultater: Den økonomiske veksten i Norge ligger i Europa-toppen. Sysselsettingen øker. Bedriftene investerer igjen. Ledigheten er på vei ned.

I budsjettet for 2005 har Regjeringen prioritert å gjøre det mer lønnsomt å jobbe. Derfor har vi redusert skatten på arbeid med nesten 8 milliarder kroner. Minstefradraget er økt og færre skal betale toppskatt. Vel 1 million skatteytere med lønnsinntekt får lavere marginalskatt på lønn – det betyr altså at de skal betale mindre skatt av sist tjente krone. Det gjør at den enkelte sitter igjen med mer ved å jobbe litt ekstra.

Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti truer den positive utviklingen vi nå er inne i ved å foreslå økte skatter og avgifter. I sitt alternative budsjett for 2005, foreslår Arbeiderpartiet å øke skattene med om lag 3 milliarder kroner i forhold til Regjeringens forslag. Forslaget rammer norske arbeidsplasser ved at det skal innføres en næringsfiendtlig utbytteskatt over natten. Formuesskatten økes. Dette vil gjøre det mindre lønnsomt å satse på å skape arbeidsplasser i Norge.

Arbeiderpartiet vil også at flere skal betale toppskatt enn med Regjeringens forslag. På den måten blir det mindre lønnsomt å arbeide. Dessuten bevarer partiet den store ulikheten som i dag er mellom beskatningen av kapital og arbeid. Hvis disse ikke nærmer seg hverandre, vil det være å gi en gavepakke til de aller rikeste som kan tilpasse seg gunstigere skattesatser. Det er overraskende at Arbeiderpartiet, som ellers er så opptatt av rettferdighet i sine festtaler, ikke ser dette.

Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke skattene med nesten 4 milliarder kroner i forhold til 2004-nivået. Dette gjøres blant annet ved å øke bedriftsbeskatningen og øke den generelle skattesatsen for alle fra 28 prosent.

Det er i og for seg ikke så veldig overraskende at sosialistiske partier vil øke skattene. Det kjenner vi godt til i Norge. Det pussige denne gangen er at Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen i lang tid har gjort det til et poeng at de ikke vil øke skattene. Det har naturligvis vakt en viss oppmerksomhet.

Tidligere i høst sa jeg at jeg ikke trodde at SV ville kunne gjøre opp ett eneste statsbudsjett uten å øke skattene. Da ble jeg beskyldt for å drive negativ kampanje av den selverklærte bedreviter Øystein Djupedal. Han har vært merkelig stille om dette etter at han la frem SVs budsjettalternativ. Tallenes tale var klar: SV kan ikke legge frem et eneste budsjett uten å øke skattene.

Halvorsen og Stoltenberg har skapt noe forvirring om hvilket skattenivå de egentlig ville holde seg på. Først sa de at de ville holde seg til Regjeringens forslag til skattenivå for 2005. Det skulle være det beste nivået for skatter og avgifter i hele neste stortingsperiode. Så ble retorikken noe justert, og da var det om å holde skattene og avgiftene på samme nivå som i 2004.

Uansett hvilket skatteløfte man forholder seg til, har Ap og SV klart å bryte det på noen få uker. De to partiene øker nemlig skattene BÅDE i forhold til 2004-nivået og i forhold til Regjeringens forslag for 2005.

Halvorsens og Stoltenbergs løfter om uendret skattenivå var dermed bare en bløff og et valgløfte som ble brutt 11 måneder før valget. Det forteller kanskje noe om hva vi kan vente oss etter valget hvis disse skulle risikere å få flertall.

Jeg frykter blant annet at Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet vil forverre vilkårene for norske bedrifter og dermed true arbeidsplassene. I en åpen, global økonomi flytter investeringene raskere og enklere mellom landene. Vi bør \ stelle oss slik at det blir attraktivt å investere i Norge. Da er Regjeringens forslag om å trappe ned formuesskatten klart bedre enn Aps og SVs forslag om å skjerpe en skatt stadig færre land har.

Jeg frykter også at Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet vil forverre husholdningenes økonomi ved at skatten på arbeid økes og at det innføres skatt på folks boliger. Regjeringspartiene har endelig sikret flertall for å avskaffe boligskatten fra og med 2005. Dette stemmer de sosialistiske partiene mot. Det er grunn til å frykte at disse vil innføre en obligatorisk eiendomsskatt over hele landet.

En god økonomisk utvikling, med vekst og økt sysselsetting, kommer ikke av seg selv. Regjeringens økonomiske politikk har lagt grunnlaget for den optimismen som vi nå ser i bedriftene og i den enkeltes private økonomi. Denne utviklingen kan ødelegges. Skal vi sikre morgendagens velferd, må vi sikre og skape arbeidsplasser i dag. Jeg hadde håpet at det sosialistiske regjeringsalternativet hadde innsett det ved å love ikke å øke skattene. Med deres brutte skatteløfter nå i høst, er SV og Ap tilbake til kjent sosialistisk politikk. Det er dårlig nytt for vår velferd og våre arbeidsplasser.