Trygghet for fremtidens pensjoner

Finansminister Per-Kristian Foss (H) og arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten (KrF), Verdens Gang 10.12.2004

Dagens barn og unge er fremtidens pensjonister. De fortjener samme trygghet for sine pensjoner som deres foreldre og besteforeldre har. I dag inviterer vi til en bred samling om et solidarisk og bærekraftig pensjonssystem for de neste generasjoner.

Folketrygdens pensjonsutgifter er ikke noe stort problem i dag. Men det vil de bli i fremtiden, fordi vi blir færre yrkesaktive og stadig flere eldre som lever lenger. Vi kan selvsagt la være å reformere pensjonssystemet. Da tvinger vi våre etterkommere til å gjøre drastiske kutt i de offentlige velferdstjenestene eller til å øke skattene kraftig. Tror noen at det vil være mindre usosialt eller ramme næringslivet mindre i fremtiden? Å skape et bærekraftig pensjonssystem er det mest solidariske vi kan gjøre i et generasjonsperspektiv.

Bærekraftig pensjonssystem
To hovedgrep i regjeringens forslag sikrer at fremtidens pensjonssystem blir bærekraftig. For det første foreslås et prinsipp om at pensjonsutbetalingene justeres i tråd med befolkningens levealder. På pensjoneringstidspunktet deles de opptjente pensjonsrettighetene på forventet antall gjenstående leveår for hver aldersgruppe – det såkalte delingstallet. Dette er likt for kvinner og menn, og gir en klar kvinneprofil siden kvinner i snitt lever lengre enn menn. Alle kan imidlertid velge å bruke noe av den forventede økningen i levealder til å stå litt lengre i yrkeslivet.

For det andre foreslås det at alle opptjente pensjonsrettigheter hvert år økes i takt med den generelle lønnsveksten så lenge man er yrkesaktiv. Fra det tidspunktet man går av med pensjon blir pensjonen økt med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten.

Det skal lønne seg å arbeide
Et hovedankepunkt mot dagens folketrygd er at arbeidsinnsats ikke gir god nok uttelling i form av bedre pensjon. Mange arbeidstakere – særlig de over 62 år – opplever å ikke få økt pensjon om de fortsetter å jobbe. Når vi samtidig vet at hele vår velferd avhenger av vår arbeidsinnsats, er dette noe vi ikke kan akseptere.

Regjeringen foreslår derfor et veldig enkelt og logisk prinsipp: Jobber du, får du pensjonsrettigheter. Det gjelder enten du er 20, 45 eller 70 år, og uavhengig om du har vært i yrkeslivet i 5, 25 eller 45 år. Det blir også en tydeligere sammenheng mellom hva vi betaler inn og hvilke pensjonsrettigheter vi opparbeider oss. Arbeid skal lønne seg!

Dagens pensjonssystem er også urettferdig på andre måter. For eksempel kan to personer med samme totalinntekt gjennom yrkeslivet, få veldig forskjellig pensjon avhengig av om opptjeningen har skjedd over kortere eller lengre tid. Med pensjonsreformen tas denne urimeligheten bort.

Et annet viktig forslag er innføringen av en fleksibel pensjonsalder fra vi fyller 62 år. Da kan vi enten velge å ta ut pensjon, fortsette i yrkeslivet, eller gjøre begge deler på en gang uten at pensjonen reduseres. Reformen vil her gi langt større valgfrihet og fleksibilitet for den enkelte enn dagens system. Avhengig av når vi velger å ta ut pensjon, fordeles våre opptjente pensjonsrettigheter på det antallet gjenværende leveår som alderskullet vårt forventes å ha. Jo lenger vi fortsetter i arbeid, jo færre år skal pensjonen fordeles på, og jo høyere blir den årlige pensjonen.

God fordeling– bedre kvinneprofil
Helt sentralt står tanken om å videreføre folketrygden som en bærebjelke i velferdssamfunnet. Folketrygden skal fortsatt være en offentlig pensjonsordning med god fordelingsprofil.

Pensjonssystemet skal også gi alle en økonomisk trygghet som pensjonister, uansett om de har hatt tidligere inntekt eller ikke. Derfor foreslår regjeringen at alle sikres en garantipensjon på nivå med dagens minstepensjon og særtillegg.

Ordningen med pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid forbedres, enten det gjelder barn, syke, funksjonshemmede eller eldre. Dette er noe som først og fremst kommer kvinner til gode, fordi kvinner historisk sett har tatt det største ansvaret for slike omsorgsoppgaver. Når Regjeringen også foreslår utvidet adgang til tidligpensjonering, er det først og fremst kvinner med lavere gjennomsnittlig inntekt over livsløpet som vil få økt mulighet til å kombinere tidligpensjon og deltidsarbeid i alderen 62 – 67 år. Regjeringens forslag vil altså forbedre kvinneprofilen i pensjonssystemet i forhold til forslaget fra Pensjonskommisjonen.

Bred samling om pensjonsforlik
Et bredt politisk flertall er nødvendig for å sikre et pensjonssystem som er robust, stabilt og tillitvekkende for hele befolkningen. Et slikt flertall var til stede i Pensjonskommisjonen. Vi ønsker å bygge videre på denne brede enigheten. Derfor inviterer vi i dag til en bred samling om et pensjonssystem som oppleves som mer rettferdig, som ivaretar viktige fordelingshensyn, som belønner arbeidsinnsats bedre og som er bærekraftig over tid.

Vi har utredet ulike alternativer i mange år. Nå er det tid for handling og besluttsomhet. Med Pensjonsmeldingen bør Stortinget ha et godt grunnlag for å vise lederskap.