Regjeringen har som tidligere varslet foreslått å gjeninnføre el-avgift for næringsvirksomhet fra 1. juli i år. I et oppslag i Dagsavisen tegner Trygg Trafikk et unødvendig dramatisk bilde av forslaget, som i all hovedsak betyr et avgiftssystem som er lik det vi hadde inntil nyttår.

Som omtalt i budsjettet i fjor høst vil ESA trolig regne industriens tidligere fritak fra el-avgift som ulovlig offentlig støtte. For å redusere risikoen for et tilbakebetalingskrav, ble all næringsvirksomhet fritatt fra el-avgiften fra 1. januar 2004. Samtidig varslet Regjeringen at vi ville komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 2004 med et forslag til et nytt avgiftssystem med sikte på iverksettelse fra 1. juli 2004.

Finansdepartementet sendte i desember to alternative forslag til el-avgiftssystem på høring. Den ene modellen var en forenklet versjon av det danske systemet, den andre bygde på det svenske. Regjeringen notifiserte 5. april 2004 en ny el-avgiftsordning til ESA som er tilnærmet lik den ordningen som Sverige har vedtatt å innføre fra 1. juli 2004, men uten å innføre nye fritak slik svenskene har valgt å gjøre for jernbane.

NSB har i høringsrunden støttet en dansk modell hvor det er full el-avgift til oppvarming, belysning og nedkjøling og i stor grad fritak for øvrig. Med en slik modell ville NSB fått fritak for el-avgift for tog. Høringsrunden viste imidlertid at dersom el-avgiften skal legges om, foretrekker de fleste høringsinstansene en ordning som bygger på svensk modell.

Jeg har forståelse for at NSB hadde ønsket en annen løsning, men vi har altså valgt å følge et flertall av høringsinstansene. Dette skyldes ikke minst at den svenske modellen ligner på det norske el-avgiftssystemet slik det var fram til 1. januar 2004, at den er ubyråkratisk og har få avgrensningsproblemer.

Hvis ordningen blir innført i tråd med Regjeringens forslag, er det problematisk å se at dette vil skape nye store trafikale problemer, slik Trygg Trafikk hevder. Det Regjeringen har foreslått er i stor grad gjeninnføring av ordinær el-avgift som næringslivet, også jernbanen, betalte før årsskiftet. Det er heller ikke lett å se at konkurranseforholdet ellers mellom jernbanen og veitransport har endret seg særlig siden årsskiftet, og kritikken faller dermed på sin egen urimelighet.