Arild Bustnes i Norges Bondelag og Inge Fjalestad i Norges Skogeierforbund har reagert kraftig på innlegget mitt den 16. juni. I svarene sine kommer de med påstander som bærer galt av gårde. Primærnæringene vil nemlig komme godt ut av skattereformen.

Jeg kan forsikre både Bustnes og Fjalestad om at det er uaktuelt for Regjeringen å gjennomføre skjermingsmetoden uten å foreslå betydelige lettelser i formuesskatt og toppskatt. Vi følger den planen for innfasing av reformen som ble skissert i skattemeldingen. Der har Regjeringen forpliktet seg til å halvere formuesskatten i løpet av 2006 og 2007 og til vesentlige reduksjoner i toppskatten. Regjeringen har til nå fått vedtatt om lag 4,3 milliarder kroner i netto skatte- og avgiftslettelser for 2005 og om lag 23,5 milliarder kroner i hele stortingsperioden.

Fjalestad hevder blant annet i sitt innlegg i Nationen den 23. juni at innslagspunktet for trinn 2 for toppskatt i reformskissen, det vil si om lag 770 000 kroner, ikke ble omtalt i Regjeringens skattemelding i fjor. Dette er ikke riktig. På side 155 i St.meld. nr. 29 (2003-2004) gjøres det utrykkelig klart at proveny- og fordelingsberegningene tar utgangspunkt i Skaugeutvalgets forslag til innslagspunkt og satser for toppskatt.

Fjeldstad peker på at skoginntekt kommer på toppen av eventuell annen inntekt, for eksempel lønnsinntekt. Det er et allment prinsipp at alle inntekter sammenholdes før skatten beregnes på personens hånd, selv om de stammer fra ulike kilder. Dette gjelder uavhengig av om man driver virksomhet eller er lønnstaker. Alle inntekter må medregnes dersom progresjonen og omfordelingen av inntekt gjennom skattesystemet skal fungere etter sin hensikt. Dette må selvsagt også gjelde for skogbruksinntekt.

Arild Bustnes i Norges Bondelag hevder i avisinnlegg i Nationen 18. juni at skattereformen vil koste bøndene minst 100 millioner kroner årlig. Det er misvisende. Primærnæringene som gruppe vil tvert imot få skattelettelser som følge av reformen. Det illustrerer beregningene i Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) som tar hensyn til at innføringen av skjermingsmetoden kombineres med lettelser i toppskatt og formuesskatt.

Jeg vil også minne om at skattenivået i landbruket gjennomgående er lavere enn i annen næring. Dette skyldes først og fremst at primærnæringene betaler 7,8 pst. trygdeavgift, mens den er 10,7 pst. for annen næringsinntekt. For jordbruk gis det videre et særskilt jordbruksfradrag i inntekten på inntil 61 500 kroner. Jord- og skogbrukere som også har lønnsinntekt, får dessuten ordinært minstefradrag på inntil 57 400 kroner. Skognæringen har særskilte skatteordninger og tilskuddsordninger, som for eksempel skattefordeler ved anvendelse av skogfondmidler, direkte utgiftsføring av kostnader til skogveier og tilskudd til skogplaner. Dessuten er gjennomsnittsligningen vedtatt gjeninnført i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2005. Også inntekter fra produksjon av ved og annen skogbruksinntekt under 30 000 kroner (biinntekt), kan føres som jordbruksinntekt og gi grunnlag for jordbruksfradrag. I Nasjonalbudsjettet for 2005 er fordelen av lavere trygdeavgift i primærnæringene og det særskilte jordbruksfradaget anslått til drøyt 1 milliard kroner.

Norges Bondelag retter kritikk blant annet mot at det ikke skal være risikotillegg i skjermingsrenten. Prinsippet om at det er den risikofrie avkastningen på investeringen som skal skjermes, binder skjermingsmetoden for de ulike organisasjonsformene sammen og sikrer stor grad av likebehandling. Samtidig er det vedtatt at enkeltpersonforetak skal få skjerme gjeld med faktisk gjeldsrente.

I forbindelse med skattereformen er det ikke innført innstramminger i de mange særlige skattefordelene som landbruket har. Primærnæringene vil derfor komme godt ut av skattereformen.