Historisk arkiv

Åpning av skattkammeret i Sør-Trøndelag

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Finansdepartementet

Finansminister Per-Kristian Foss, Trondheim

Åpning av skattkammeret i Sør-Trøndelag

Finansminister Per-Kristian Foss
Trondheim 11. januar 2005

Innledning

Takk for invitasjonen! Jeg er glad for å kunne være til stede ved åpningen av “skattkammeret” i Sør-Trøndelag. Jeg har forstått at dette er uttrykket på folkemunne om denne samlokaliseringen av Sør-Trøndelag fylkesskattekontor, Sør-Trøndelag skattefogdkontor og Trondheim likningskontor. Det er jo et naturlig kallenavn siden lokalene tidligere har huset byens politikammer, og i dag huser skattekontorene.

Begrepet “skattkammer” er for øvrig illustrerende på flere måter. For det første dekker betegnelsen det faktum at her samles ulike skatteforvaltningsfunksjoner – og til sammen ca. 230 kompetente medarbeidere - på ett sted. For det andre klinger betegnelsen som dere vel forstår særlig godt i en finansministers ører. Barnehager, sykehus, skoler, veier, bistand og alt annet som er viktige utgiftsposter i statsbudsjettets, finansieres i dominerende grad av de direkte og indirekte skatter som fastsettes og innkreves av landets skattemyndigheter.

Det er derfor helt fundamentalt at vi har en velfungerende skatteforvaltning. Med det mener jeg en skatteforvaltning som kjennetegnes av høy legitimitet og høy effektivitet. En slik skatteforvaltning er politikernes drøm og er viktig for et moderne samfunn.

Skatteetatens legitimitet

Legitimitet kan bl.a. "måles" gjennom brukerundersøkelser. Her har det relativt nylig kommet et gledelig resultat. Jeg er glad for å ”slippe” denne nyheten her i Trondheim i dag.

På oppdrag fra Skattedirektoratet utførte Markeds- og mediainstituttet (MMI) i høst en undersøkelse av "Lønnstakere og pensjonisters oppfatning av skatteetaten". Undersøkelsens oppsummerende spørsmål var dette:

”Alt i alt, vil du si at du har et svært godt, ganske godt, verken godt eller dårlig, ganske dårlig eller svært dårlig inntrykk av skattemyndighetene?"

Hele 68 pst. av disse skattyterne har et svært godt eller ganske godt inntrykk av skatteetaten, mens kun 4 pst. har et svært dårlig eller ganske dårlig inntrykk. Utviklingen siden 1999 er klart positiv, da tilsvarende tall var hhv. 49 pst. og 7 pst. Andelen med svært godt inntrykk har økt fra 7 pst. til 13 pst.

Jeg er svært glad for denne utviklingen og vil gratulere Skatteetaten med resultatene.

Av de forhold som ifølge undersøkelsen sterkest har ført til den positive utvikling og det tilfredsstillende nivået, er innføring av elektroniske tjenester, eksempelvis muligheten for å levere selvangivelsen via internett, SMS eller telefon. Kombinasjonen forhåndsutfylt selvangivelse og elektronisk innlevering har vært et blinkskudd, og jeg registrerer at Norge ligger helt i teten internasjonalt på dette området. Denne kombinasjonen kjennetegnes av betydelig forenkling og sterk brukerorientering, og kan sies å utgjøre et av de beste eksempler på vellykket moderniseringsarbeid i offentlig forvaltning. Jeg er kjent med at denne tjenesten dessuten er under videreutvikling. Det er bra!

I utgangspunktet vil ikke et lands skattemyndigheter være veldig populær hos folk. Likevel, og heldigvis, gir undersøkelsen klare indikasjoner på at den norske skatteetaten har relativt høy legitimitet i befolkningen. Siden undersøkelsen var landsomfattende, vil jeg her i dag takke ledere og medarbeidere ved ”skattkammeret” i Trondheim for bidraget til dette bildet av etaten.

Skatteetatens effektivitet

En moderne offentlig sektor må bruke skattebetalernes penger på en effektiv måte – det skal ikke sløses med ressursene. Men effektivitet kan ”måles” på flere måter, avhengig av begrepsforståelsen. Selv om måleproblemene er større i offentlig sektor enn i privat sektor pga. manglende prising av tjenestene, vet de fleste av oss intuitivt hva det dreier seg om – vi skal få god kvalitet for minst mulig kostnader. Her har jeg ingen undersøkelse å vise til for skatteetatens vedkommende, og jeg vil derfor problematisere heller enn å konstatere.

Etatens mest ressurskrevende arbeidsområde er å fastsette skattene riktig og til rett tid. Det å fastsette skattene riktig og få krevet dem inn er en utfordrende oppgave for myndighetene. Herunder ligger alle problemene knyttet til svart økonomi. Det er selvsagt helt umulig å fastslå presist hvor stor del av den totale øknonomien som er svart. Vi vet mao. ikke hvor effektiv skatteetaten er på dette området. Men det vi vet er at skattemyndighetenes bidrag til kampen mot økonomisk kriminalitet har stor betydning. Regjeringens treårige handlingsplan på dette området, som justisministeren og jeg la frem i juni forrige år, inneholder da også et eget kapittel om skatte- og avgiftskriminalitet. Jeg har forventninger til etatens innsats her, og jeg har allerede notert meg opprettelsen av såkalte ”skattekrimenheter”.

På innkrevingsområdet har vi bedre oversikt, og hovedmålet er at skattene skal betales til rett tid. Utfordringen her er knyttet til avstanden mellom faktisk fastsatt og faktisk innkrevd skatt. Denne forskjellen utgjør de såkalte restansene. Selv om flere forhold spiller inn, eksempelvis konjunkturene, vil restansene i vesentlig grad påvirkes av effektiviteten i skatteforvaltningens innkrevingsarbeid. Utviklingen i nye restanser og i akkumulerte restanser pr. år er derfor viktige indikasjoner på etatens effektivitet.

Hva er så status når det gjelder de mest sentrale skatter og avgifter, dvs. inntekts- og formueskatt, trygdeavgift, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift? De seneste årene har nye restanser pr. år utgjort ca. 4,5 mrd. kroner, hvilket tilsvarer ca. 1 pst. av fastsatte skatter. Akkumulerte restanser ved utgangen av 2003 var nesten 20,5 mrd. kroner, noe som svarer til vel 4 pst. av fastsatte skatter for dette året. Internasjonalt er dette bra. Over 20 mrd. kroner i akkumulert restanse vurderes imidlertid av departementet å være høyt, spesielt fordi utgangspunktet er velfungerende innberetnings- og innbetalingsordninger, som sikrer en svært høy grad av frivillige innbetaling av disse skattene. Tvangsinnkrevingen går tyngre. Det er særlig restskatterestansene som er problematisk å innkreve.

I statsbudsjettet for 2005 har Finansdepartementet uttalt at det er et forbedringspotensial både hva angår skattefogdkontorenes innkreving av merverdiavgift og skatteoppkrevernes innkreving av de andre skatter og avgifter. Dette vil det bli arbeidet videre med.

Avslutning

Som jeg allerede har sagt, men det tåler å bli gjentatt: det er grunnleggende viktig at landet har en skatteforvaltning som kjennetegnes av høy legitimitet og høy effektivitet. Det har derfor stor betydning at skatteetaten inntar en offensiv holdning til moderniseringsarbeid, verden står jo ikke stille.

Jeg har med tilfredshet notert meg at skatteetaten nettopp synes å være preget av en slik holdning. Ja, etaten er av mange framhevet som en endrings- og utviklingsorientert virksomhet. Eksempelet med elektronisk levering av forhåndsutfylt selvangivelse er nevnt, og etaten har lagt til rette for elektronisk kommunikasjon og innrapportering på flere andre områder, senest gjennom den aktive deltakelsen i og ledelsen av det såkalte AltInn-prosjektet. Det er også en offensiv holdning til videreutvikling av etatens store og viktige IT-baserte produksjonssystemer, både på fastsettelsessiden og innkrevingssiden. Etaten legger dessuten stor vekt på kompetanseutvikling og på organisasjonsutvikling.

Åpningen av dette ”skattkammeret” i Sør-Trøndelag er et godt eksempel på tiltak innenfor den sistnevnte kategori. Jeg er kjent med at skatteetaten ser på organisering som et systematisk strategisk virkemiddel, og etaten har nokså nylig gjennomført en stor og vellykket omorganisering av likningsforvaltningen. Jeg anser denne samlokaliseringen av skatteforvaltningsfunksjoner i Sør-Trøndelag som en videreutvikling av etatens regionale organisering, der flere ledd i verdikjeden ses i sammenheng, forhåpentlig til beste både for skattyterne og for skatteetaten.

Erfaringene med denne samlokaliseringen vil utgjøre viktige innspill til den helhetlige organisasjonsgjennomgangen av etaten som dere nå er midt oppi, kalt ROS-prosjektet. I departementet ser vi fram til å motta etatens vurderinger og forslag i denne saken ved neste årsskifte.

Med dette perspektiv for øyet vil jeg gratulere ledere og medarbeidere lokalt så vel som skattedirektøren med åpningen av dette skattkammeret. Lykke til!