Et mer rettferdig skattesystem

Av Per-Kristian Foss,finansminister og nestleder i Høyre, Dagbladet, 9. august 2005

I Dagbladet i slutten av forrige uke ble det i flere oppslag hevdet at det er de rike som har nytt godt av skattelettelsene de siste årene, og at disse også vil slippe unna den nye utbytteskatten pga. ”tidenes utbyttefest”. Dette er å snu saken på hodet. Dagens hullete delingsmodell skal erstattes med regler som sikrer økt skattemessig likebehandling av reelle arbeidsinntekter.

Et hovedmål med skattereformen er et mer rettferdig skattesystem. Gjennom økt skatt på høye aksjeinntekter, avvikling av delingsmodellen og reduserte marginalskatter vil vi oppnå mer lik beskatning av like inntekter uavhengig av om de er opptjent av lønnstaker, næringsdrivende eller som aksjeeier. Samtidig vil toppskatt og bunnfradrag fremdeles sikre at de med høye inntekter betaler relativt mer skatt enn de med lavere inntekter. Dagens delingsmodell innebærer at toppskatten enkelt kan omgås for mange med høye inntekter. Etter min mening er et helhetlig skattesystem med noe lavere skattesatser langt å foretrekke fremfor dagens system med høye satser og vide omgåelsesmuligheter.

Omlegging av aksjebeskatningen er dessuten nødvendig som følge av EØS-avtalen. De nye reglene vil, i tråd med EØS-avtalen, sikre likebehandling av aksjeinntekter opptjent i utlandet og i Norge.

Det er verdt å merke seg at de nye reglene innebærer at selskapsinntekter kun skattlegges med 28 prosent så lenge de blir værende i selskapssektoren slik det også er i dag. Det nye er at aksjeinntekter som tas ut av selskapene og som overstiger skjermingsrenten, i tillegg vil bli skattlagt på den personlige aksjonærens hånd. For slike aksjeinntekter vil marginalskatten øke fra 28 prosent til drøyt 48 prosent.

I artikkelen fra 28. juli hevdes det at de virkelig rike ikke vil komme til å merke noe til utbytteskatten på mange år, kanskje aldri, fordi de nå har tatt ut store utbytter før skatteendringen. Men her er det på sin plass å minne om at dette er utbytter som allerede er opptjent og skattlagt i selskapene. Etter skattereformen i 2002 og frem til nå har det vært bred politisk enighet om at inntekter som er fullt ut skattlagt i selskapene skal kunne deles ut uten tilleggsbeskatning. Etter mitt syn vil det være feil å innføre overgangsregler som hindrer aksjonærene i å skjerme allerede opptjente og skattlagte selskapsinntekter fra en ny utbytteskatt. Det ville dessuten ramme tilfeldig og gi økt uforutsigbarhet for næringslivet.

Uttalelsen til Reegård 29. juli om at ”Regjeringen har gitt guddommelige gaver til de rike, mens folk med vanlige inntekter er avspist med smuler” har ingen rot i virkeligheten. ”Gaven” som Reegård snakker om ble gitt av stortingsflertallet i 1992, etter forslag fra regjeringen Brundtland. Samarbeidsregjeringen har bare holdt fast ved forutsetningene fra den gangen. Noen ”gave” var det heller ikke snakk om: Samlet sett innebar reformen i 1992 en markant skjerpelse i bedrifts- og kapitalbeskatningen.

Samarbeidsregjeringen har lagt vekt på at brede grupper av befolkningen skal ta del i skattelettelsene. De siste fire årene er om lag 6,6 millarder kroner brukt på å øke bunnfradragene alene, ved siden av for eksempel fjernet boligskatt.