I dag går fristen ut for å levere inn selvangivelsen for skatteåret 2004. Tradisjonelt er utfylling av selvangivelsen en lite lystbetont øvelse, men i år kan det for mange gi hyggeligere opplevelser enn på svært lenge.

I 2001 stemte velgerne Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet ut av regjeringskontorene. Stoltenbergs "avskjedsgave" til det norske folk var en skattesmell på 12 milliarder kroner for bedrifter og enkeltpersoner, og en styringsrente på 7% - skyhøyt over nivået i våre naboland. Det var en politikk som skapte utrygghet i mange folks hverdag. Vi blir utrygge når jobbene blir usikre og belastningen på å betale boliglånet blir stor.

De siste fire årene har Regjeringen ført en ansvarlig finanspolitikk som har fått ned renten og kronekursen. Lavere kronekurs har vært viktig for at norske bedrifter kan eksportere og konkurrere med utlandet. I tillegg har vi redusert skatter og avgifter, både for bedriftene og for arbeidstagerne. Renten er nå historisk lav, og skatte- og avgiftsnivået er redusert med om lag 23 mrd. kroner. Dette er en forskjell som merkes i lommeboken til folk.

I 2001 måtte folk med vanlige inntekter, som lærere og sykepleiere, betale toppskatt som om de var rike. I 2005 vil 235.000 færre betale toppskatt enn i 2001. Samtidig er minstefradraget økt. Lettelsene i minstefradraget står i kroner og øre for mer enn lettelsene i toppskatten. Våre skattelettelser kommer alle inntektsgrupper til gode.

Høyre og Regjeringen vil at det skal lønne seg å jobbe. De sosialistiske partiene har flere ganger stemt imot Regjeringens forslag om å frita normale inntekter for toppskatt. Bare en fortsatt sentrum/Høyre-regjering vil være en garantist mot at flere igjen må betale toppskatt.

Siden 2001 er renten på boliglån og studielån redusert med over 5 prosentpoeng. For en vanlig familie med samlet gjeld på 1,5 millioner kroner, betyr det at de årlige utgiftene er over 50 000 kroner lavere enn i 2001. Selv om vi må regne med at renten etter hvert vil stige noe, må vi føre en politikk som ikke bidrar til økt press mot renten.

De tre partiene på venstresiden har nettopp avholdt sine landsmøter, og benyttet anledningen til å love mer penger til stort sett alle gode formål. Løftene beløper seg til mange titalls milliarder kroner. Dersom sosialistene skal innfri en brøkdel av disse løftene, vil presset på renten øke. Flere økonomiske analyser fra norske banker den siste tiden har sagt at vi risikerer økt press mot renten dersom vi får en sosialistisk regjering.

2004 var siste år med den urettferdige og uforståelige boligskatten. Fra og med 2005 er boligskatten fjernet for de 1,7 millioner nordmenn som tidligere ble rammet av den. Fjerningen av boligskatten skjedde mot stemmene til Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet. Skulle det sosialistiske alternativet få flertall ved høstens valg, kan 2005 bli det første og siste året uten boligskatt. I Stortingets behandling av skattemeldingen og i andre sammenhenger, har disse partiene sagt at de vil ”vurdere” skattlegging av bolig og vist til andre land, som har høyere boligskatt. Vi kan trygt si, etter mange år med Arbeiderpartiet i regjeringskontorene, at når sosialister skal ”vurdere” en skatt, er det ikke for å redusere eller fjerne den. Bare en fortsatt sentrum/Høyre-regjering vil være en garantist mot at boligskatten blir gjeninnført.

Høstens valg gir velgerne klare alternativer. Sentrum/Høyre-regjeringen har lagt på bordet en skattereform som vil gi lavere skatt og et bedre og mer rettferdig skattesystem. Det sosialistiske alternativet går til valg på økte skatter. Riktignok har partiene på venstresiden gjentatte ganger lovt at de ikke vil øke skattene, men det løftet brøt de allerede under behandlingen av budsjettet for 2005. Ap fulgte i mars opp med å love skatteøkninger i sitt program for kommende stortingsperiode. Under SVs landsmøte kom det frem at ti av partiets stortingsrepresentanter tror at partiet vil bryte Kristin Halvorsens skatteløfte og gå inn for skatteøkninger. Hvorfor skal velgerne tro på sosialistenes skatteløfter, når de ikke tror på dem selv engang?

Høyre er stolte over at optimismen er tilbake i bedriftene, og at folk flest har fått en romsligere privatøkonomi. Men vi er langtfra i mål. Vi vil fortsette med en skattepolitikk som gir alle inntektsgrupper lavere skatt. Det skal vi gjøre for å sikre og skape arbeidsplasser, og for å styrke den enkeltes velferd. Kan det tenkes noe mer sosialt enn å skape trygghet for hus, hjem og jobb?