I en kommentar den 7. mars hevder Hallvard Bakke at framstillingen i perspektivmeldingen om kostnadene ved å skattefinansiere velferdstiltak er fri fantasi og diktning. Det neste er vel at Bakke påstår at tyngdeloven ikke gjelder.

Bakke mener at de realøkonomiske kostnadene ved skattefinansiering er et begrep som benyttes av mange norske økonomer, men som ikke har noen faglig forankring. Dette er feil. Kostnadene ved skattefinansiering er grundig analysert i økonomisk forskning de siste 30 årene. Her i Norge har blant annet Statistisk sentralbyrå arbeidet med å tallfeste kostnadene ved å endre ulike skatteformer. I NOU 1997: 27 ”Nytte-kostnadsanalyser”, som Bakke mener ikke har noen dokumentasjon, er det i løpet av et kort kapittel henvisning til en rekke norske og utenlandske forskningsartikler på området.

Det nye denne gang er at Bakke viser til en økonom som han mener å kunne ta til inntekt for sine synspunkter. Her har imidlertid Bakke ikke sjekket sine kilder grundig nok. I boken: “Growing Public - Social Spending and Economic Growth Since the Eighteenth Century” analyserer professor Lindert blant annet sammenhengen mellom omfanget av velferdsstaten og verdiskapingen. Ifølge boken har de landene som har gått lengst i å bygge ut velferdsstaten, ikke tapt på dette i form av lavere økonomsk vekst.

Forklaringen på dette er imidlertid at disse landene, nettopp på grunn av det høye skattenivået, har gjennomført skattereformer som har bidratt til å redusere kostnadene. Som følge av dette har land med stor offentlig sektor mer effektive skattesystemer enn land med liten offentlig sektor. Det blir derfor helt feil når Bakke roter disse to effektene sammen. Med et rimelig effektivt skattesystem, slik Norge har, vil åpenbart de realøkonomiske kostnadene dominere ved ytterligere økninger i skattenivået.

Bakke bør for øvrig også merke seg noen av Linderts øvrige vurderinger, blant annet at det er begrenset rom for vekst i offentlige utgifter, og at det er nødvendig med reformer av pensjonssystemet som gir lavere pensjoner i forhold til opptjent inntekt enn i dag.

Med Bakkes syn om at økte skatter ikke har noen ulemper, så er det vanskelig å forstå at han ikke tar til orde for en kraftig økning av skattenivået. Hvorfor ikke like godt sette skattenivået til 100 pst? Det ville jo være helt i tråd med det sosialistiske grunnsyn om at partiet vet bedre enn innbyggerne hva som er best for dem selv.

I mellomtiden vil Regjeringen og Høyre fortsette arbeidet for et mer konkurransedyktig skattesystem, med lavere samfunnsøkonomiske kostnader og der hver enkelt i økende grad får bestemme over egen inntekt.