Historisk arkiv

Misvisende om Skattefunn

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Finansdepartementet

Statssekretær Øystein Børmer (H), Dagens Næringsliv

Misvisende om Skattefunn

Statssekretær Øystein Børmer (H), Dagens Næringsliv 21.03.2005

I et innlegg i DN 15. mars 2005 hevder FoU-sjef Geir Kuvås i HSH at det har skjedd en innskjerping av vilkårene for godkjenning av søknader innenfor Skattefunn-ordningen, både med hensyn til krav til forskningsinnhold og godkjennelse av aktuelle kostnader ved ligningen. Disse påstandene er ikke riktige.

Skattefunn er en rettighetsbasert tilskuddsordning som administreres gjennom skattesystemet, uten noen budsjettmessig begrensning. Finansdepartementets har ikke foretatt noen endringer i det formelle regelverket som regulerer ordningen. Finansdepartementet har heller ikke fastsatt noen nye, strammere retningslinjer for ligningsmyndighetenes behandling av saker om skattefradrag etter Skattefunn-ordningen.

Skattytere med Skattefunn-prosjekter vil være gjenstand for ligningsmessig kontroll på tilsvarende måte som alle andre skattytere. Dette innebærer både at det vil kunne skje endringer i forhold til skattyters påstand i selvangivelsen, og at endelig avgjørelse ikke vil foreligge før etter noe tid dersom vedtaket endres. Ordningen med Skattefunn har bare eksistert i noen få år. Som på andre områder der det innføres et nytt regelverk, har det oppstått spørsmål om fortolkning og behov for presiseringer etter hvert som nye problemstillinger har blitt reist. Slike presiseringer må ikke forveksles med innstramminger.

Skattedirektoratet har i brev av 1. februar 2005 til Revisorforeningen påpekt ”at det må kreves at skattyter har et tilfredsstillende system for registrering av antall timer som er brukt på prosjektet. Det må kreves at hver deltaker fortløpende fører timeregnskap som viser dato, hvilke arbeidsoppgaver som er utført og antall timer.” Dette ser jeg som et eksempel på en slik presisering som nevnt ovenfor. Krav til prosjektregnskap følger allerede av skattelovens forskrift § 16-40-8. Et slikt krav til dokumentasjon er ikke særegent for Skattefunn.

Kuvås avslutter sitt innlegg med å oppfordre myndighetene til heller å bruke ”kreftene på de som virkelig jukser, og ikke de som bidrar til utvikling”. I et intervju med avdelingsdirektør Rønneberg i Norges forskningsråd DN 15. mars ble det stilt spørsmål om hvorfor flere søknader ble avvist i 2004 enn 2003. Til dette svarer Rønneberg at ”Ordningen er blitt godt kjent, og vi tror flere useriøse prøver seg. Det ser vi av prosjektformuleringene.” Uttalelsen understreker behovet for kontroll. Manglende kontroll vil kunne lede til misbruk som kan bringe ordningen i miskreditt, noe som neppe er ønskelig for dem som Skattefunn-ordningen er ment å skulle støtte.