Om det franske nei

Per-Kristian Foss, nestleder i Høyre, Nordlys 01.10.05

Sekretæren i Nordland Nei til EU, Liv Haglund Lillegrundset, skriver i et innlegg 22. september at jeg i mai måned skal ha uttalt at de franskmenn som stemte nei til EU-grunnloven er kommunister og rasister. Det er ikke riktig.

I etterkant av folkeavstemningen i Frankrike, foretok TV2 en meningsmåling om hva det norske folk mente om norsk medlemsskap i EU. Reporteren spurte om resultatene av målingen ville føre til at Høyre mente at det ikke lenger var aktuelt med en folkeavstemning i neste stortingsperiode. Jeg svarte benektende på dette og sa at ”det norske folks holdninger til EU tar ikke utgangspunkt i franske kommunisters eller rasister, som le Pen eller lignende. Det er norske forhold og våre interesser som er avgjørende for det. Det hele er jo nå avhengig av at EU kommer i orden igjen. Men erfaringene viser jo at EU etter slike kriser ganske raskt kommer tilbake igjen til kompromisser, og fortsetter fremgangen.”

Dette betyr selvsagt ikke at alle som stemte nei i Frankrike, er kommunister og rasister. Det franske nei har mange ulike årsaker. Det er ikke slik at det kan sees på som en avvisning av EUs grunnidéer eller som et nei til EU. Tvert imot, finnes det mange som stemte nei til grunnloven fordi de mener at den går for kort i fordype og utvide samarbeidet. På den annen side finnes de som, i likhet med Senterpartiet her hjemme, avviser EUs store politiske prosjekt om tettere samarbeid for å bidra til fred og fremgang.

Jeg vil advare mot å ta det franske nei som en støtte til den norske nei-siden. En slik politisk analyse kan fort føre galt av sted og er en misforståelse av fransk politikk. Jeg er opptatt av at vi tar standpunkt for eller mot norsk medlemsskap med utgangspunkt i situasjonen i Norge. Det finnes mange nok argumenter å hente her for en god og seriøs debatt i tiden som kommer.