Regjeringen styrker demokratisk innsyn og kontroll i skatteinnkrevingen

Statssekretær Øystein Børmer (H), Kommunal Rapport 11.08.05

I et innlegg om skatteinnkreving i Kommunal Rapport nr. 22 blander senterpartirepresentant Morten Lund kortene. Høyre har aldri fremmet eller stemt for noe forslag som svekker den generelle demokratiske kontrollen med skatteinnkrevingen. Det tema som han omtaler, er organisering av kommunale skatteutvalg for behandling av det mindre antall saker hvor skattyter er kommet i en så vanskelig situasjon at han/hun søker om å få skatten nedsatt av rimelighetsgrunner.

Det klare utgangspunkt er at skatten skal betales, men den kan nedsettes som ledd i en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Skattemyndighetene kan også nedsette skattekrav dersom innfordringshensyn tilsier at det er den beste løsningen. I tillegg kommer den skatteutvalgsordningen som Lund omtaler med rimelighetsnedsettelse av skatt i helt spesielle tilfeller. Da ordningen kom i stand for lenge siden, fantes ikke de andre ordningene og heller ikke et forvaltningsapparat med dagens kvalitetskrav. Høyre er opptatt av at disse sakene behandles etter dagens krav til saksbehandling, herunder likebehandling og rettferdighet.

Det er ikke riktig som Lund skriver at dagens ordning, hvor ett skatteutvalg per kommune behandler disse sakene, fungerer svært bra. Tvert i mot er det et problem at ordningen ofte medfører at behandlingen av disse sakene har tatt uforholdsmessig lang tid, fordi mange mindre kommuner har så få saker til behandling at skatteutvalget kun avholder møter en til to ganger i året. Den lange ventetiden dette gir for den enkelte søker er lite tilfredsstillende, særlig fordi dette ofte gjelder personer som er i en svært vanskelig livssituasjon. Ordningen har også andre svakheter. Sivilombudsmannen mottar faktisk så ofte klager på skatteutvalgenes saksbehandling og realitetsavgjørelse av søknader om lempning av skattekrav av rimelighetshensyn, at han har tatt dette opp som en egen sak overfor Skattedirektoratet. Det er også et problem at det ikke er klageadgang, og at forvaltningslovens regler ikke gjelder på dette området. Hvordan Lund kan være fornøyd med dette, er underlig.

Regjeringen har lagt frem forslag om at disse sakene burde sikres den rettssikkerhetsgaranti og de krav til likebehandling som ligger i behandling i det ordinære forvaltningsapparatet. Dette forslaget fikk ikke flertall i Stortinget. Valget for regjeringspartiene ble da enten å redusere antall skatteutvalg til ett per ligningskontor (snaut 100) eller å fortsette ordningen med ett utvalg for hver kommune. Regjeringspartiene valgte det første, fordi det sikrer mer erfaring i utvalgene, kortere saksbehandlingstid og større grad av likebehandling.

Denne sakens tema har svært lite med tilsyn og kontroll med skatteinnkrevingen å gjøre. Den alt overveiende del av denne gjelder for øvrig alminnelige skattebetalere som ikke er i nærheten av noen nedsettelsessak, og som skatteutvalgene ikke har noen befatning med. Tilsyn og kontroll må sikres på helt andre og mer egnede måter, blant annet gjennom overordnet fagmyndighet og tilsyn fra Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen. Det skatteutvalgene kan tilføre, er et legmannsskjønn i det mindre antallet lempingssaker der skattyternes personlige forhold vanskeliggjør skattebetalingen. Høyre hadde foretrukket en ordinær, forvaltningsmessig klageordning fremfor dette legmannsskjønnet i første og siste instans. Men når legmannsskjønnet foretrekkes av flertallet i Stortinget, vil det fungere bedre, og ikke dårligere, ved å bli konsentrert til ett skatteutvalg per ligningsdistrikt. Felles skatteutvalg for flere (mindre) kommuner i samme ligningsdistrikt vil gi større saksbredde og erfaring i hvert utvalg, og tryggere og raskere avgjørelser. Dette blir en interkommunal, positiv samarbeidsløsning som det er merkelig at Senterpartiet motsetter seg, forøvrig støttet av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet.