Styringsverktøy for langsiktig politikk

Statssekretær i Finansdepartementet, Kari Olrud Moen (H), DN 13.10.05

I Dagens Næringsliv torsdag 6. oktober 2005 hevder administrerende direktør Sverre A. Larssen i Byggenæringens Landsforbund at samfunnet taper store penger på at statsbudsjettet baseres på kontantprinsippet og bare har ett års varighet. Han viser til anbefalingene fra Statsbudsjettutvalget, og håper at disse vil bli fulgt opp av en ny regjering.

I statsbudsjettet for 2004 la Regjeringen fram en grundig vurdering av Statsbudsjettutvalgets utredning. Finanskomitéens flertall, herunder Arbeiderpartiets medlemmer, sluttet seg til Regjeringens vurderinger.

Regjeringen fikk tilsutning til at budsjettvedtakene fortsatt bør baseres på kontantprinsippet, og ikke periodiseringsprinsippet. Kontantprinsippet understøtter best behovet for konstitusjonelt klare vedtak og statsbudsjettets rolle som finanspolitisk virkemiddel. Budsjettvedtak knyttet til et rendyrket periodiseringsprinsipp ville blant annet gi statlige virksomheter låneadgang og dermed mulighet til å finansiere investeringer utenfor de ordinære utgiftsrammer og samtidig binde opp utgifter i senere år. Det ville svekke utgiftskontrollen og lett kunne føre til feilinvesteringer. Regjeringen legger imidlertid opp til mer systematisk bruk av periodiseringsprinsippet for statlige virksomheters regnskaper for å gi både politiske myndigheter og den enkelte virksomhet et bedre beslutningsgrunnlag.

Regjeringen fikk også tilslutning til at det ikke bør treffes bindende, flerårige budsjettvedtak for utvalgte prosjekter, virksomheter eller områder. En slik ordning ville utvilsomt føre til en sterk konkurranse om å bli skjermet, og redusere det budsjettmessige handlingsrommet for andre prioriterte tiltak. Fra og med statsbudsjettet for 2005 har imidlertid Regjeringen presentert helhetlige framskrivninger av budsjettets utgifter og inntekter for 3 år utover budsjettåret. Denne synliggjøringen av flerårige budsjettkonsekvenser av politiske vedtak legger bedre til rette for å ivareta langsiktige hensyn ved budsjettbehandlingen.

Jeg er ikke enig med Sverre A. Larssen i hans oppfatninger om at dagens budsjetterings- og styringssystemer er til hinder for rasjonell og langsiktig politikk. I denne forbindelse vil jeg også fremheve betydningen av vilje og evne til å prioritere innenfor forsvarlige rammer.