13.11 Svar på spm. nr. 6 fra AP av 10.11

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 01/4454

Spørsmål nr. 6, fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe, av 10. november 2001, vedrørende Statsbudsjettet 2002

"Hva er de isolerte fordelingsvirkningene av å avvikle utbytteskatten, vi ber om følgende tabeller der lettelsen oppgis i kroner og prosent av bruttoinntekt sett i forhold til Stoltenberg-regjeringens forslag:

1. Etter inntektsklasser som i tabell 2.2
2. Etter bruttoinntekt med 100 000 kroners intervaller fra 100 000 kroner opp til 1 000 000 kroner.
3. Etter alminnelig inntekt med 100 000 kroners intervaller opp til 1 000 000 kroner.
4. Hva blir skatteletten for gjennomsnittlige bruttoinntekter på hhv. 1, 5, 10 og 20 millioner kroner.
5. Hva blir skatteletten for gjennomsnittlige inntekter på hhv. 1, 5, 10 og 20 millioner kroner.
6. Hva blir gjennomsnittlig skattelette for de 3000 rikeste basert på sist tilgjengelige inntektstall fra SSB
7. Hva blir gjennomsnittlig skattelette for de 100 rikeste basert på sist tilgjengelige inntektstall fra SSB"

Svar:
Departementet har på usikkert grunnlag beregnet provenytapet ved å avvikle utbytteskatten til om lag 1,5 mrd. kroner påløpt og om lag 1,2 mrd. kroner bokført i 2002.

Fordelingsvirkningene i spørsmål a) til c) (tabell 1 til 3) er beregnet på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE som er basert på et utvalg skattytere. Utvalget er basert på Inntekts- og formuesundersøkelsen for 1999 (IF-99). Datagrunnlaget er framskrevet til 2002. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi IF-99 er basert på et utvalg. Skatteendringer som i første hånd berører næringsvirksomhet er ikke inkludert, dette gjelder bl.a. investeringsavgiften og endringer i avskrivningsreglene.

Svar på spørsmål d) til g) (tabellene 4 og 5) er beregnet på bakgrunn av tall for utbetalt utbytte fra Statistisk sentralbyrås Selvangivelsesstatistikk for 1999. Departementet har sjablonmessig fordelt provenytapet ved avvikling av utbytteskatten etter utbetalt utbytte for de aktuelle gruppene i 1999. Det innebærer bl.a. at vi ikke har vært i stand til å innarbeide konsekvensene av bunnfradraget på 10 000 kroner. Vi har heller ikke tatt hensyn til den såkalte 80-pst. regelen, som innebærer at samlet skatt på formue og alminnelig inntekt ikke skal utgjøre mer enn 80 pst. av skattyterens alminnelige inntekt.

Det presiseres også at fordelingen av utbetalt utbytte kan ha blitt endret siden 1999, ikke minst som følge av at tilpasninger til utbytteskatten særlig kan ha skjedd i de høye inntektsklassene. Det gjør at virkningene for de høyeste inntektsgruppene kan overvurderes, jf. særlig spørsmålene d) til g). Anslagene i tabellene er derfor svært usikre og må tolkes med forsiktighet.

a)
Tabell 1 viser de beregnede fordelingsvirkningene av å avvikle utbytteskatten for de ulike inntektsklassene i tabell 2.2 i avsnitt 2.3 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002). Det vises for øvrig til kap. 5 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) for en nærmere redegjørelse for beregningsgrunnlag og metode.

Tabell 1 Beregnet isolert fordelingsvirkning av Regjeringens forslag om å avvikle utbytteskatten for alle personer. Pr. person ¹⁾>. Negative tall betyr redusert skatt/økt barnetrygd

1. Personer i denne tabellen er rangert etter bruttoinntekt pr. forbruksenhet etter en renormalisert kvadratrotskala, jf. boks 5.2 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
2. Alle personer er rangert i 10 like store inntektsklasser etter størrelsen på bruttoinntekt. I rangeringen er det blant annet også tatt hensyn til stordriftsfordeler ved å bo flere i en husholdning.
3. Eksklusive avgifter.
4. Inklusive endringer i barnetrygd og kontantstøtte.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

b)
Tabell 2 viser de beregnede fordelingsvirkningene av å avvikle utbytteskatten fordelt etter ulike intervaller bruttoinntekt. På grunn av at det er for få observasjoner i enkelte av inntektsgruppene i LOTTE, har det ikke vært mulig å splitte opp fordelingstabellen i de ønskede intervallene over 800 000 kroner.

Tabell 2 Anslått fordelingsvirkning av avvikling av utbytteskatten for ulike bruttoinntektsintervaller. Kroner

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

c)
Tabell 3 viser de beregnede fordelingsvirkningene av å avvikle utbytteskatten fordelt etter ulike intervaller alminnelig inntekt. På grunn av at det er for få observasjoner i enkelte av inntektsgruppene i LOTTE, har det ikke vært mulig å splitte opp fordelingstabellen i de ønskede intervallene over 800 000 kroner.

Tabell 3 Anslått fordelingsvirkning av avvikling av utbytteskatten for ulike intervaller alminnelig inntekt. Kroner

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

d)
Tabell 4 viser de beregnede fordelingsvirkningene av å avvikle utbytteskatten fordelt etter ulike intervaller bruttoinntekt, og der en har mer finfordelte intervaller for de som har mellom 1 mill. og 20 mill. kroner i bruttoinntekt.

Tabell 4 Anslått reduksjon i skatt ved avvikling av utbytteskatten fordelt etter bruttoinntekt. Skattereduksjonen sjablonmessig fordelt etter mottatt utbytte. Kroner

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

e)
Tabell 5 viser de beregnede fordelingsvirkningene av å avvikle utbytteskatten fordelt etter ulike intervaller alminnelig inntekt, og der en har mer finfordelte intervaller for de som har mellom 1 mill. og 20 mill. kroner i alminnelig inntekt.

Tabell 5 Anslått reduksjon i skatt ved avvikling av utbytteskatten fordelt etter alminnelig inntekt. Skattereduksjonen sjablonmessig fordelt etter mottatt utbytte. Kroner

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

f)
Dersom skattereduksjonen fordeles sjablonmessig etter mottatt utbytte i 1999, anslås gjennomsnittlig skattelette for de 3 000 personene med høyest bruttoinntekt til om lag 190 000 kroner. Dersom en kun ser på de personene blant disse 3 000 som mottok utbytte i 1999 (2 404 personer), anslås gjennomsnittlig skattelette til om lag 240 000 kroner. Vi vil understreke at disse anslagene er svært usikre.

g)
Dersom skattereduksjonen fordeles sjablonmessig etter mottatt utbytte i 1999, anslås gjennomsnittlig skattelette for de 100 personene med høyest bruttoinntekt til om lag 1,4 mill. kroner. Dersom en kun ser på de personene blant disse 100 som mottok utbytte i 1999 (84 personer), anslås gjennomsnittlig skattelette til om lag 1,7 mill. kroner. Vi vil understreke at disse anslagene er svært usikre.