13.11 Svar på spm. nr. 9 fra AP av 10.11
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik II
Utgiver: Finansdepartementet
Statsbudsjettet 2002, fagforeningskontingent
Brev | Dato: 13.11.2001
Finansdepartementet
Vårt saksnr: 01/4454
Spørsmål nr. 9, fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe, av 10/11-01, vedrørende Statsbudsjettet 2002
"Om fagforeningsfradraget og privat forsikringsordninger heter det i budsjettet: " Etter regjeringens syn er det ingen grunn til at slike private tjenester skal subsidieres gjennom skattesystemet." Hvor stor er en gjennomsnittlig fagforeningskontingent på årsbasis, f.eks. i LO-systemet, og hvor stor andel går med til "slike private tjenester". Synes finansministeren at fagforeningskontingenten eksklusive " private tjenester" bør kunne trekkes i fra.
Svar:
Fagforeningskontingenten i forbund tilsluttet
Landsorganisasjonen (LO) beregnes i de fleste tilfeller som 1,5
pst. av bruttoinntekten til arbeidstakeren. Satsen variere noe fra
forbund til forbund, men ifølge LO må dette antas å være den
gjennomsnittlige satsen. Med utgangspunkt i gjennomsnittlig
industriarbeiderlønn på 265 600 kroner i 2001 og 276 900 kroner i
2002, kan den gjennomsnittlige fagforeningskontingenten for denne
gruppen fagorganiserte anslås til om lag 4000 kroner for
inneværende år og om lag 4150 kroner for 2002.
Når det gjelder omfanget av ulike "private tjenester" som er inkludert i fagforeningskontingenten har departementet ikke kunnet skaffe til veie en full oversikt over dette, men omfanget vil trolig variere fra forbund til forbund. Det antas imidlertid at ordningen med gunstig pris på kollektiv hjemmeforsikring vil være en privat tilleggsytelse ved å være tilsluttet en fagforeningsorganisasjon. I 2002 vil den kollektive hjemmeforsikringen koste om lag 600 kroner eller utgjøre om lag 15 pst. av fagforeningskontingenten.
Etter Regjeringens syn bør ikke de delene av fagforeningskontingenten som dekker " private tjenester" være fradragsberettiget. Generelt bør utgifter til fagforeningskontingent langt på vei antas å inngå i minstefradraget. For 2002 har Regjeringen foreslått å øke den øvre grensen i minstefradraget med 1 000 kroner ift. regjeringen Stoltenbergs forslag. Dette forslaget innebærer isolert sett en skattelette på inntil 280 kroner for personer med en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn uavhengig av om de er fagorganiserte eller ikke. I kroneverdi vil dette forslaget være større enn skatteøkningen som følge av at fradraget for fagforeningskontingent videreføres på 900 kroner i 2002.
Det vises for øvrig til svar på spørsmål nr. 8 av 10.11 fra Arbeiderpartiet.