Finansdepartementet
Vårt journalnr: 01/4453

Spørsmål nr. 153, fra Senterpartiets stortingsgruppe, av 10.11.01, vedrørende tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2002

"Av proposisjonen framgår at de ekstra utgiftene kommunesektoren har til pensjoner inneværende år på 3 mrd. kroner må ses i lys av oppjustering av kommunesektorens skatteinntekter på til sammen 2,9 mrd. kroner etter fremleggelsen av RNB. Selv etter de inntektsutgjevnende grep som er tatt i inntektssystemet, vil økt skatteinngang bety mer for skattesterke enn skattesvake kommuner. Hvilke kommuner vil ha skatteinntekter som ikke når opp i forhold til de ekstra pensjonsutgiftene de har inneværende år, hvor store vil gapene være og hva vil Regjeringen gjøre med dette? "

Svar

Økningen i pensjonsutgiftene på 3 mrd. kroner for inneværende år er anslått av KS i brev av 20. september til Kommunal- og regionaldepartementet (med gjenpart til Finansdepartementet). Det er gjennom media blitt kjent at Kommunal Landspensjonskasse (KLP) har sendt ut tilleggsregning på 2,4 mrd. kroner hvorav 300 mill. kroner knytter seg til kommunale foretak. KLP forvalter om lag 60 prosent av de kommunale pensjonsmidlene.

Gjennom inntektssystemet (som er et rent omfordelingssystem) foretas løpende inntektsutjevning mellom kommuner og mellom fylkeskommuner. Kommuner med skatteinntekt per innbygger lavere enn 110 prosent av landsgjennomsnittet, og fylkeskommuner med skatteinntekt lavere enn 120 prosent av landsgjennomsnittet får kompensert 90 prosent av forskjellen mellom dette referansenivået og egne skatteinntekter per innbygger. Kommuner med skatteinntekt per innbygger høyere enn 140 prosent av landsgjennomsnittet trekkes for 50 prosent av det overskytende beløpet. Kommuner med skatteinntekt per innbygger mellom 110 prosent og 140 prosent verken mottar eller trekkes ved inntektsutjevningen. Inntektssystemet innebærer således at økt skatteinngang, som fordeler seg jevnt på alle skatteinntektsnivåer, vil bety relativt sett mer for skattesvake enn skattesterke kommuner. Tall fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (november 2001) viser at tall for skatteinngangen til og med september i år tyder på en noe sterkere skattevekst i kommuner med inntektsnivå under 110 pst. av landsgjennomsnittet enn i andre kommuner. Samlet sett er likevel forskjellene mellom kommunene på ulike skatteinntektsnivåer relativt små.

Som anført i tilleggsproposisjonen bør de økte utgiftene til pensjoner for inneværende år ses i lys av oppjusteringen av kommunenesektorens skatteinntekter på til sammen 2,9 mrd. kroner etter fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2001. Finansdepartementet har ikke kunnskap om størrelsen på merutgiftene til pensjoner for enkeltkommuner, idet dette er et forhold mellom Kommunal Landspensjonskasse (KLP) som livselskap og den enkelte kommune som kunde. Merutgiftene til pensjoner skyldes i hovedsak sviktende finansavkastning, og er utgifter som kommunesektoren selv har ansvaret for. Aksjemarkedet beveger seg både opp og ned. Når den sviktende finansavkastningen nå slår direkte ut i kommunenes premieinnbetalinger, skyldes dette en kombinasjon av manglende finansielle reserver i KLP og kommunale pensjonskasser, og en kraftig nedgang i aksjemarkedet.

Regjeringen bekreftet i tilleggsproposisjonen at den vil komme tilbake med en bred gjennomgang av kommunenes pensjonskostnader i Revidert nasjonalbudsjett 2002.