Finansdepartementet
Vårt journalnr: 01/4460

Spørsmål nr. 75, fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe, av 13.11.01, vedrørende tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2002

"Vi viser til Boks 3.2 i nasjonalbudsjettet 2002, og ber om en avklaring av hva som konkret ligger i enkelte nøkkelbegreper.

Vi registrerer at budsjettbalansen "renses" for effekter av endringer i konjunktursituasjonen.

75.1

Hvilke avvik fra trendutviklingen er lagt til grunn for de parametrene som gir "rensingen", og hvilke sentrale parametre er lagt til grunn (M.a.o.; Hva er eksakt trendutviklingen for disse paramtrene og hva er avviket?

75.2

Hva er en "normal konjunktursituasjon? (F.eks m.h.t. priser, lønninger, arbeidsledighet, BNP-vekst).

75.3

Hvilke parametre er lagt til grunn som avvikende fra en normal konjunktursituasjon i 2002?

75.4

Hva er sammenhengen mellom at det legges til grunn at skatte- og avgiftsinntektene vil være høyere enn i en normalkonjunktursituasjon i 2002 på samme tid som vi står foran en nedgangskonjunktur, som bl.a. legges til grunn ved anslaget for BNP-vekst i 2002?

75.5

Hva er "normalnivået" for overføringer fra Norges Bank?

75.6

Hva er "normalnivået" for netto renteinntekter fra Norges Bank?"

Svar på 75.1 – 75.3

I beregningen av det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet korrigeres det oljekorrigerte budsjettunderskuddet for at nivået på skatte- og avgiftsinntektene og dagpengeutbetalingene kan avvike fra sine normalnivåer. Normalnivåene tolkes som de nivåene en ville observert dersom en i de enkelte år hadde befunnet seg i en konjunkturnøytral situasjon.

Følgende størrelser knyttet til etterspørsel, produksjon og sysselsetting benyttes som indikatorer for konjunkturelle forhold ved beregningen av aktivitetskorreksjonene:

1. Aktivitetskorreksjonene av direkte skatter og trygdeavgift for personlige skatteytere og aktivitetskorreksjonene av arbeidsgiveravgiften beregnes med utgangspunkt i konjunkturforløpet for sysselsatte timeverk i fastlandsøkonomien.
2. Aktivitetskorreksjonene av etterskuddskatter beregnes som differansen mellom faktiske etterskuddskatter og beregnet trendverdi av etterskuddskattene.
3. Aktivitetskorreksjonene av merverdiavgift på privat forbruk og beregnes med utgangspunkt i konjunkturforløpet for husholdningenes varekonsum. Aktivitetskorreksjonene av særavgifter beregnes med utgangspunkt i varekonsumet utenom biler.
4. Aktivitetskorreksjonene av merverdiavgift på investeringer og aktivitetskorreksjonene av investeringsavgiften beregnes med utgangspunkt i konjunkturforløpet for bedriftsinvesteringer i Fastlands-Norge.
5. Aktivitetskorreksjonene av merverdiavgift på produktinnsats beregnes med utgangspunkt i konjunkturforløpet for bruttoproduksjon i utvalgte tjenesteytende næringer.
6. Aktivitetskorreksjonene av avgift på motorvogner beregnes med utgangspunkt i konjunkturforløpet for antall førstegangsregistrerte biler.

Som det framgår av denne oversikten, inngår ikke priser, lønninger eller BNP blant indikatorene for konjunkturelle forhold ved beregning av aktivitetskorreksjonene. Trendnivåene i BNP for Fastlands-Norge benyttes imidlertid som referanse når størrelsen på den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen vurderes i forhold til det underliggende aktivitetsnivået i økonomien.

Tabell 1 gir en oversikt over utviklingen i henholdsvis faktiske nivåer og beregnede trendnivåer for konjunkturindikatorene for perioden 1997 - 2002.

Trendnivåene er beregnet ved hjelp av såkalte Hodrick-Prescott filtre. Denne metoden benyttes blant annet av EU-kommisjonen og OECD for å skille mellom konjunktur- og trendkomponenter i økonomiske tidsserier. Beregningsmetoden innebærer i praksis at kortsiktige svingninger i tidsseriene tolkes som konjunkturelle, mens varige endringer i vekstraten tolkes endringer i trendforløpet. Trend- eller normalbaner for økonomiske variable er teoretiske begreper anslått på grunnlag av historiske observasjoner av enkelte størrelsene. Denne type beregninger har derfor en teknisk karakter.

Svar på 75.4

Aktivitetskorreksjonene er positive også i 2002. Dette reflekterer at konjunkturindikatorene gjennomgående fortsatt ligger over de beregnede trendnivåene i dette året, jf. tabell 1. Nivået på aktivitetskorreksjonene avtar imidlertid fra 2000 til 2001 og fra 2001 til 2002. Dette reflekterer at flere av konjunkturindikatorene i disse årene har en vekst som er lavere enn den anslåtte trendveksten.

Svar på 75.5 og 75.6

Normalnivåene for overføringer fra Norges Bank og netto renteinntekter er for 2002 beregnet til å være henholdsvis 5,1 mrd. og 4,0 mrd.