25.10 Svar på spm. nr. 10 fra SV av 16.10

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Finansdepartementet

Statsbudsjettet 2002, provenyeffekt, øke øvre grense for minstefradraget

Brev | Dato: 26.10.2001

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 01/4102

Spørsmål nr. 10, fra SVs stortingsgruppe, av 16. oktober, vedrørende Statsbudsjettet 2002

"Hva er provenyeffekten av å øke øvre grense for minstefradraget til hhv. 44000, 45000, 46000, 47000, 48000, 49000 og 50000 kroner, med sats på hhv. 22, 23 24 og 25 prosent?"

Svar:
Tabellene 1 til 4 viser de anslåtte påløpte og de budsjetterte provenytapene (i kap 5501, post 72) ved å endre øvre grense i minstefradraget som angitt i spørsmålet kombinert med satser for minstefradraget på 22, 23, 24 og 25 pst. Virkningene er sett i forhold til Regjeringen Stoltenbergs skatte- og avgiftsforslag for 2002.

Tabell 1: Sats i minstefradraget på 22 pst. Negative tall betyr lettelser

Øvre grense i minstefradraget	Påløpt virkning 2002. Mill. kroner	Budsjettert virkning 2002. Mill. kroner
44 000	-500	-400
45 000	-965	-780
46 000	-1 430	-1 140
47 000	-1 890	-1 510
48 000	-2 340	-1 870
49 000	-2 770	-2 220
50 000	-3 200	-2 560

Tabell 2: Sats i minstefradraget på 23 pst. Negative tall betyr lettelser.

Øvre grense i minstefradraget	Påløpt virkning 2002. Mill. kroner	Budsjettert virkning 2002. Mill. kroner
44 000	-950	-760
45 000	-1 440	-1 150
46 000	-1 930	-1 550
47 000	-2 410	-1 930
48 000	-2 880	-2 300
49 000	-3 340	-2 670
50 000	-3 790	-3 030

Tabell 3: Sats i minstefradraget på 24 pst. Negative tall betyr lettelser.

Øvre grense i minstefradraget	Påløpt virkning 2002. Mill. kroner	Budsjettert virkning 2002. Mill. kroner
44 000	-1 380	-1 100
45 000	-1 900	-1 520
46 000	-2 410	-1 930
47 000	-2 900	-2 320
48 000	-3 390	-2 710
49 000	-3 870	-3 100
50 000	-4 340	-3 470

Tabell 4: Sats i minstefradraget på 25 pst. Negative tall betyr lettelser.

Øvre grense i minstefradraget	Påløpt virkning 2002. Mill. kroner	Budsjettert virkning 2002. Mill. kroner
44 000	-1 790	-1 430
45 000	-2 320	- 1 860
46 000	-2 850	-2 280
47 000	-3 370	-2 700
48 000	-3 880	-3 100
49 000	-4 370	-3 500
50 000	-4 860	-3 890

Forslaget til endring av satser i minstefradraget vil påvirke inntektsområdet for når det vil være lønnsomt å benytte det særskilte fradraget i arbeidsinntekt i stedet for minstefradraget. Med gjeldende lønnsfradrag og sats på 22 pst. vil det i minstefradraget lønne seg å bli lignet etter lønnsfradraget i stedet for minstefradraget hvis man har en inntekt under 144 500 kroner. Denne inntektsgrensen endres til 138 300 kroner ved en sats på 23 pst., 132 500 kroner ved en sats på 24 pst. og 127 200 kroner ved en sats på 25 pst.

Det er ikke tatt hensyn til ev. tilpasninger, herunder endringer i arbeidstilbudet. Provenyvirkningen er beregnet på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE som er basert på et utvalg skattytere. Utvalget er basert på Inntekts- og formuesundersøkelsen for 1999 (IF-99). Datagrunnlaget er framskrevet til 2002. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi IF-99 er basert på et utvalg.

VEDLEGG