Brev til Arbeiderpartiet - NRK og merverdiavgift

Vedrørende Dokument 8:34 (2001-2002) – Forslag om å gi Norsk rikskringkasting fritak for merverdiavgift (nullsats)

Jeg viser til ditt brev av 14. februar 2002 om ovennevnte.

I brevet ber du om å få en nærmere presisering av EUs regelverk på dette området, blant annet om det i regelverket blir skilt mellom nullsats på kringkastingsvirksomhet og aviser, hvor Norge har nullsats. Du ber videre om en vurdering av hvordan en støtte utenfor merverdiavgiftssystemet forholder seg til EUs regelverk for statsstøtte.

Merverdiavgiftsregelverket

Merverdiavgiftsregelverket innen EU reguleres av EFs sjette avgiftsdirektiv. Direktivet er meget omfattende og setter rammer for hvordan medlemslandene kan utforme sine merverdiavgiftssystemer, og det er ikke anledning til å fravike dette. Det har vært en rekke rettssaker i EU-domstolen om rekkevidden av dette direktivet. Utgangspunktet i EU-retten er at medlemslandene skal operere med en generell sats som ikke kan være mindre enn 15 prosent, se sjette avgiftsdirektiv artikkel 12(3)(a). Videre kan medlemslandene ha én eller to reduserte satser. Disse kan ikke være mindre enn 5 prosent, og kan kun anvendes på de typer varer og tjenester som er anført i bilag H til sjette avgiftsdirektiv. Aviser og tidsskrifter omfattes eksempelvis av bilag H. Offentlige kringkastingstjenester som ikke har kommersiell karakter skal i utgangspunktet være unntatt fra merverdiavgiftsplikten innen EU, se sjette avgiftsdirektiv artikkel 4(5) og 13(A)(1)(q). Jeg presiserer her at med "unntatt" menes en ordning hvor det ikke beregnes utgående merverdiavgift og hvor det heller ikke er fradragsrett for inngående merverdiavgift.

Det finnes ulike overgangsordninger innen EU som åpner for å fravike de ovenfor nevnte utgangspunktene. Etter sjette avgiftsdirektiv artikkel 28(3)(a), jf. bilag E kan medlemslandene, i en overgangsperiode som fremkommer av artikkel 28(4), blant annet la de nevnte kringkastingstjenester fortsette å være omfattet av avgiftsplikten. Danmark har eksempelvis benyttet seg av denne muligheten og har merverdiavgiftsplikt for offentlige, ikke-kommersielle kringkastingstjenester. Når det gjelder den merverdiavgiftsmessige behandlingen av kringkastingstjenester generelt innen EU, viser jeg også til mitt brev av 8. februar 2002 til finanskomiteen, hvor jeg har redegjort for dette.

Artikkel 28(2)(c) åpner videre for at medlemslandene, i en overgangsperiode som fremgår av artikkel 28 l, kan videreføre lavere sats enn den minste reduserte satsen på 5 prosent for levering av de varer og tjenester som en anført i bilag H. Dette gjelder blant annet aviser og tidsskrifter. Dette betyr at det er en viss mulighet i en overgangsperiode for medlemsland til å videreføre nullsatser på eksempelvis aviser. Det er imidlertid ikke mulig å innføre nye nullsatser.

De overgangsordningene som eksisterer innen EU-regelverket har vært særskilt vedtatt i sjette avgiftsdirektiv og i noen grad ved nye medlemslands tiltredelse til EU. Om eventuelle nye medlemmer kan benytte seg av disse særordningene, vil være gjenstand for forhandlinger ved en søknad om medlemskap. Erfaringer fra 1992, da Norge forhandlet om medlemskap, viser at dette kan være vanskelig. Norge fikk da gjennomslag for å videreføre eksisterende nullsatser på aviser, tidsskrifter og bøker. De øvrige nullsatsene måtte fjernes.

Statsstøtte

Det er vanskelig å svare generelt på hvordan en støtte til NRK utenfor merverdiavgiftssystemet vil forholde seg til EØSs regelverk for statsstøtte. Det kan tenkes flere ulike former for støtteordninger, og den enkelte aktuelle støtteordning må da vurderes konkret i forhold til EØS-avtalens artikkel 61. Etter denne bestemmelsen er det fire vilkår som må være oppfylt for at en støtte skal omfattes av forbudet mot statsstøtte. For det første må støtten være gitt av staten eller av offentlige midler i enhver form (offentlig støtte). Støtten må videre vri konkurransen eller true med å vri konkurransen. For det tredje må støtten begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer. Videre må støtten være egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-landene (avtalepartene). Dersom ett av vilkårene ikke er oppfylt, vil støtten ikke komme i konflikt med EØS-regelverket.

Med hilsen

Erna Solberg
settestatsråd