Dok .8:68 (2001-2002) Forslag om endringer i sluttbehandlingsavgiften

Vedrørende Dok. 8:68 (2001-2002) Forslag om endringer i sluttbehandlingsavgiften på avfall som brukes til energigjenvinning

Jeg viser til forslaget fra representantene Sylvia Brustad, Tore Nordtun, Svein Roald Hansen og Amund Kristoffersen om at Regjeringen i det varslede forslaget til endring av sluttbehandlingssavgiften skal legge opp til at avgiften for energianlegg som oppfyller EUs krav til utslipp og baserer seg på energigjenvinning av avfall, utformes slik at disse innvilges fritak for grunnavgiften, og at tilleggsavgiften trappes ned i takt med økende energigjenvinningsgrad.

Formålet med avgiften på sluttbehandling av avfall er å prise miljøkostnadene ved sluttbehandling av avfall og stimulere til avfallsminimering, jf. NOU 1996:9 Grønne skatter – en poltikk for bedre miljø og sysselsetting og St. prp. nr 54 Grønne skatter (1997-98).

For avfall til deponering betales det en fast avgift på 320 kroner pr. tonn. Avgiften på avfall levert til forbrenning er utformet med en grunnavgift på 80 kroner pr. tonn og en tilleggsavgift på 240 kroner pr. tonn. Dagens tilleggsavgift blir redusert etter energiutnyttelsesgrad i forbrenningsanlegget. En eventuell fjerning av grunnavgiften ville gi en gjennomsnittlig avgift for forbrenningsanlegg som utgjør om lag 20 pst. av den opprinnelige avgiften på 320 kroner. Miljøkostnadene ved forbrenning av avfall er uavhengige av om energien blir utnyttet eller ikke. En avgift utformet slik som representantene foreslår, vil være svært mye lavere enn miljøkostnadene ved forbrenning av avfall tilsier og vil svekke avgiftens motiv til avfallsreduksjon og materialgjenvinning.

Det følger av forskrift 11. desember 2001 om særavgifter § 3-13-1 nr. 4 at energianlegg i industrien som benytter avfallsbaserte brensler i produksjonen, anses som gjenvinningsanlegg som ikke omfattes av avgiftsplikten. Ved anvendelsen av denne bestemmelsen baserer avgiftsmyndighetene seg på uttalelse fra Statens forurensningstilsyn

Det er lagt til grunn at forskriften § 3-13-1nr. 4 skal tolkes slik at det kreves at energien må utnyttes i et energianlegg som er integrert i industrivirksomhet eller som leverer det vesentlige av den produserte energien til industrivirksomhet. Anlegg som ikke oppfyller dette kravet, vil falle utenfor fritaket, men vil likevel få redusert tilleggsavgiften etter energiutnyttelsesgrad. Denne praksisen anses å være i samsvar med Stortingets vedtak om avgiften, samt gjeldende regelverk og intensjonene bak dette. Dispensasjonsfullmakten i Stortingets vedtak om avgift på sluttbehandling av avfall § 6 er dermed ikke anvendelig i disse tilfellene. Fritak for alle energianlegg må skje ved endring av Stortingets avgiftsvedtak og forskrift om avgift på sluttbehandling av avfall, og ikke ved bruk av dispensasjonsfullmakten.

I St. prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte,- avgifts- og tollvedtak er det gitt en gjennomgang av hovedkonklusjonene fra arbeidet med en omlegging av avgiften på sluttbehandling av avfall. Det er varslet at det vil bli fremmet et konkret forslag til en omlegging i budsjettet for 2003. Det fremgår bl.a. av omtalen at dersom det er ønskelig å stimulere til økt energiutnyttelse i avfallsanleggene, vil det være mer treffsikkert å innføre et tilskudd pr. produsert kWh enn å opprettholde dagens differensiering av avgiften. I Budsjett-innst. S nr. 1 (2001-2002) støtter flertallet i finanskomiteen Regjeringens forslag om å videre utrede de konklusjonene som ble trukket fram i St. prp. nr. 1 (2001-2002). Jeg synes det er mest hensiktsmessig å følge den varslede prosessen fram til budsjettet for 2003. I forbindelse med den varslede tilleggsmeldingen om klimapolitikken i vår, vil Regjeringen bl.a. drøfte avgiften på sluttbehandling av avfall i lys av klimapolitikken. Det vil bli anledning til en grundig behandling av denne saken i Stortinget i forbindelse med behandling av budsjettet for 2003.

Med hilsen

Per-Kristian Foss