Svar på brev fra Stortinget ang. spm. nr. 154

Sammenligning av næringslivets rammevilkår i Norge og utlandet

Jeg viser spørsmål nr 154 oversendt av Stortingets president 29. januar 2002, til skriftlig besvarelse.

"I en sammenligning av næringslivets rammevilkår i Norge, Tyskland, Nederland og Frankrike konkluderer Rogalandsforskning at "...Norges muligheter som industrinasjon er langt bedre enn sitt rykte. Det er fullt mulig å drive lønnsom industriutvikling her i landet". Rapporten viser blant annet at bedriftsskattenivået er lavere, og at Norge har svært liberale regler for permitteringer sammenliknet med de tre nevnte industriland. Er Finansministeren enig i konklusjonene i rapporten."

I Rogalandsforsknings rapport trekkes det frem flere forhold som har betydning for bedrifters lokalisering, deriblant skatt. Jeg er enig i at bl.a skatt har betydning for bedrifters lokaliseringsvalg, men departementet har ikke nærmere vurdert de konkrete beregningene i rapporten.

Det finnes ikke én indikator som alene er godt egnet til å sammenligne skattenivået mellom land. Det kan f.eks. vises til NOU 2001:19 Best i test? hvor man benytter ulike metoder for dette. Resultatene vil også avhenge av hvilke forutsetninger som legges til grunn for beregningene, slik at resultatene som fremkommer ved slike beregninger må tolkes med forsiktighet.

Bedriftsbeskatningen i Norge kjennetegnes bl.a ved en relativt lav formell skattesats og et relativt bredt skattegrunnlag. EU-kommisjonen har nylig publisert en rapport hvor man sammenligner effektive skatterater for EU-landene der det tas hensyn til både de formelle skattsatser, og hvordan skattegrunnlagene fremkommer. Universitetet i Mannheim har på oppdrag fra NHO utført tilsvarende beregninger for Norge. Norge kommer f.eks. godt ut når man beregner gjennomsnittlig effektiv skatterate for bedrifter med høy avkastning, og nær gjennomsnittet av EU-landene når man beregner den marginale effektive skattesatsen. Når bedrift og investor ses under ett, kommer Norge godt ut i forhold til gjennomsnittet (eksklusive den midlertidige utbytteskatten). Norge kommer noe dårligere ut dersom man inkluderer formueskatten. Videre har Norge et forholdsvis høyt avgiftsnivå sammenlignet med andre OECD land. Dette er ikke hensyntatt i beregningene og hører med i en samlet vurdering av næringslivets rammebetingelser da dette kan øke kostnadsnivået for norske bedrifter.

Regjeringen er opptatt av at norsk næringsliv skal ha konkurransedyktige rammebetingelser. Derfor er det nylig oppnevnte skatteutvalget bedt om å vurdere skatteregler og –nivå i Norge i en internasjonal sammenheng.

Når det gjelder hvorvidt Norge har svært liberale regler for permitteringer har jeg forelagt saken for Arbeids- og administrasjonsdepartementet som rette fagdepartement, og deres vurdering var følgende:

"I Martin Gjelsviks rapport "Global konkurransekraft" framstår Norges regler for permitteringer som mer liberale enn de andre nevnte landene. Siden 01.01.02 har imidlertid regelverket i Norge blitt vesentlig strammet inn, noe som ikke fremkommer i rapporten. Opplysningene i rapporten om norske regler er således ikke korrekte i forhold til dagens situasjon. I tabell 5 på side 12 skriver forskeren at permittering er mulig i opptil 48 uker. Dagens regler tillater permitteringer i opptil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder. Arbeidsgivers kompensasjonsplikt er lønn for 3 dager, ikke 2 slik det står i rapporten. Før 01.01.02 var permitteringer mulig i opptil 52 uker, ikke 48 slik Gjelsvik skriver.

AAD – Arbeids- og inntektsavdelingen har vært i kontakt med Frisch-senteret ved forsker Knut Røed som har forsket på permitteringsordninger. Hans kommentar er at det ikke ser ut til å finnes systematiske sammenlikninger mellom landene i OECD-området når det gjelder permitteringer. OECD ved forsker David Grubb har bekreftet dette overfor ham.

Hans inntrykk er at selv om landene har forskjellige regler så er den reelle praksis på området mer lik enn det formelle regelverket tilsier. Dette innebærer at andre OECD-land som oftest ikke har egne ordninger for permitteringer men at det foreligger en stilltiende avtale om at man i tilfeller der man i Norge bruker permitteringsordningen bruker det ordinære system for arbeidsløshetstrygd uten å stille krav om at "den permitterte" skal være reell arbeidssøker.

Det er i dag mulig å bruke delvis permittering, dvs at stillingsprosenten for de permitterte reduseres og at det utbetales dagpenger for resterende periode. Omtrent 50 prosent av permitteringene er av denne typen. Uten å kjenne til andelen delvise permitteringer i de nevnte landene, kan det virke som om regelverket i Tyskland og Frankrike oppmuntrer til bruk av delvis permittering fremfor hel permittering. De spesielle ordningene for delvis permittering er ikke behandlet av Gjelsvik. Vi ser dette som en svakhet ved rapporten. I litteratur vi har tilgjengelig fremstår regelverket for delvis permittering i Frankrike og Tyskland som langt mer liberalt enn for hel permittering.

Vi gjør imidlertid oppmerksom på at denne litteraturen refererer til situasjonen i Frankrike og Tyskland på begynnelsen av 1990-tallet. Vi er ikke orientert om eventuelle senere endringer."

Med hilsen

Per-Kristian Foss

Kopi: AAD