Ot.prp. nr. 33 (2001-2002) kombinerte pensjonsordninger mv. – Anmodning om lovteknisk bistand

Jeg viser til brev 23. januar 2002 hvor Fremskrittspartiets stortingsgruppe ber om lovteknisk bistand til å utforme forslag som gjør at en og samme bedrift kan ha både parallelle ordninger og kombinerte ordninger.

Henvendelsen reiser spørsmål som etter departementets oppfatning nødvendiggjør supplerende bemerkninger i forhold om anmodning om lovteknisk bistand.

Lovforslaget i Ot.prp. nr. 33 (2001-2002) bygger på at foretak ikke samtidig kan opprette både parallelle og kombinerte pensjonsordninger. I forslaget til lov om foretakspensjon § 2-12 annet ledd bokstav d foreslås en bestemmelse som uttrykkelig er til hinder for at samme foretak oppretter både kombinerte og parallelle ordninger for sine ansatte. Bestemmelsen må utgå i sin nåværende form om konstruksjonen skal tillates. Skal ett og samme foretak kunne opprette både parallelle og kombinerte ordninger bør dette etter departementets vurdering i tilfelle fremgå uttrykkelig av lovteksten, jf. utkast til lov om foretakspensjon § 2-9 første ledd nytt tredje punktum og § 2-12 annet ledd ny bokstav d nedenfor.

I lov om foretakspensjon kapittel 2 del II Parallelle pensjonsordninger og tilsvarende i lov om innskuddspensjon er det stilt opp visse krav til parallelle pensjonsordninger. Kravene har særlig som siktemål å hindre at det oppstår forskjellsbehandling og uforholdsmessighet mellom medlemmer i foretak med parallelle pensjonsordninger. Tilsvarende har departementet i lovforslaget i Ot.prp. nr. 33 (2001-2002) om kombinerte pensjonsordninger inntatt bestemmelser som har som siktemål å unngå at det oppstår forskjellsbehandling av medlemmer i foretak med kombinerte pensjonsordninger. Departementet legger til grunn at ovennevnte bestemmelser bør få tilsvarende anvendelse i foretak med både parallelle og kombinerte ordninger dersom en slik konstruksjon tillates for å hindre at det oppstår uforholdsmessighet eller forskjellsbehandling av medlemmer i hhv de to kombinerte ordningene og i de to parallelle ordningene.

I foretak som oppretter både parallelle og kombinerte pensjonsordninger vil det samlede pensjonssystemet for alderspensjon i foretaket bestå av fire ordninger: to pensjonsordninger med ytelsesbasert alderspensjon og to ordninger med innskuddsbasert alderspensjon. Som det pekes på i brevet fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe kan medlemmene i tilfelle inndeles i tre kategorier med ulik pensjonsopptjening: a) medlemmer som utelukkende tjener opp alderspensjon i én ytelsesbasert pensjonsordning, b) medlemmer som utelukkende tjener opp pensjon i én innskuddsbasert ordning og c) medlemmer som tjener opp pensjon i en kombinasjon av én ytelsesbasert og én innskuddsbasert ordning. For å hindre forskjellsbehandling og uforholdsmessighet mellom medlemmene i foretaket må en i tilfelle hindre forskjellsbehandling av medlemmene innenfor og mellom de ulike kategoriene. Bestemmelsene i lov om foretakspensjon og i lov om innskuddspensjon om parallelle ordninger er utformet med tanke på å sikre likebehandling og forholdsmessighet mellom medlemmer i gruppe a) og b). Medlemmenes adgang til selv å velge om de ønsker å være medlemmer i den ytelses- eller innskuddsbaserte ordningen er her sentralt. I Ot.prp. nr. 33 (2001-2002) foreslås bestemmelser for å sikre innbyrdes likebehandling og forholdsmessighet mellom medlemmer i gruppe c). Departementet vil understreke at hverken lov om foretakspensjon eller lov om innskuddspensjon og heller ikke forslaget i Ot.prp. nr. 33 (2001-2002) er utformet med tanke på å sikre at medlemmer i det som ovenfor er kalt gruppe a) og b) likebehandles og har en forholdsmessighet overfor medlemmer i gruppe c).

Departementet har ikke tatt mål av seg til å utarbeide bestemmelser for å sikre likebehandling og forholdsmessighet for de grupper som er nevnt ovenfor i tilknytning til forespørselen om lovteknisk bistand (det må bl.a. foretas en rekke tekniske beregninger før slike bestemmelser kan fastsettes), og det kan videre også være hensiktsmessig at eventuelle forslag til slike bestemmelser sendes på høring til de berørte grupper før de eventuelt fastsettes. Departementet legger til grunn at slike eventuelle bestemmelser kan fastsettes med hjemmel i lov om foretakspensjon, f.eks. § 2-12 tredje ledd, jf. forslaget i Ot.prp. nr. 33 (2001-2002). Departementet legger til grunn at lovteksten likevel bør angi de mer generelle og prinsipielle krav som må tilfredsstilles for å unngå forskjellsbehandling og uforholdsmessighet mellom medlemmene dersom det skulle bli adgang til å opprette kombinerte og parallelle pensjonsordninger i samme foretak. Problemene med å hindre forskjellsbehandling av medlemmenes pensjonsopptjening når disse er medlemmer av ulike ordninger tilsier etter departementets vurdering at medlemmene selv bør kunne velge i hvilken ordning eller i hvilke ordninger medlemmet skal tjene opp pensjon. I tillegg bør det også stilles enkelte andre krav til likebehandling, jf. utkast til § 2-12 annet ledd nedenfor.

Dersom det skal åpnes for at et foretak kan ha både parallelle og kombinerte ordninger, foreslås følgende endringer i lov om foretakspensjon:

§ 2-9 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Opprettelse av parallelle pensjonsordninger etter denne bestemmelsen er ikke til hinder for at foretaket også oppretter kombinerte pensjonsordninger etter bestemmelsene i § 2-12 annet ledd bokstav d.

§ 2-12 annet ledd bokstav d skal lyde:
d. opprettelse av kombinerte pensjonsordninger etter dette avsnitt er ikke til hinder for at foretaket også oppretter parallelle pensjonsordninger etter dette kapittel del II eller etter innskuddspensjonsloven kapittel 2 del II (parallelle og kombinerte pensjonsordninger). Regelverket skal i så fall gi bestemmelser om at ingen samtidig kan være medlem både av de to kombinerte pensjonsordningene og i en av de parallelle pensjonsordningene. Ved opprettelse av ordningen skal hver enkelt arbeidstaker ha rett til å velge om vedkommende skal være medlem i én av de parallelle ordningene eller i den samlede kombinerte pensjonsordningen. Tilsvarende gjelder når arbeidstaker blir ansatt i foretaket. Flytting mellom ordningene skal følge bestemmelsene i § 2-11 så langt de passer. Aldersgrensene skal være de samme i alle ordningene og alderspensjonsytelsene til medlemmene skal stå i et rimelig forhold til hverandre slik at urimelig forskjellsbehandling av arbeidstakere unngås. Rett til ytelser ved uførhet og til etterlatte skal være utformet på samme måte for alle medlemmene.

I de kollektive pensjonsordningene i private foretak har krav om forholdsmessighet og likebehandling av medlemmer og arbeidstakere en sentral plass. Kravene innebærer at pensjonsopptjeningen for ulike medlemmer må kunne vurderes i sammenheng. Fordi kompensasjonsgraden i folketrygden er avtakende i forhold til lønn, tillates det at de skattestimulerte pensjonsordningene isolert sett gir pensjonsopptjening hvor kompensasjonsgraden er tiltakende med hensyn til medlemmenes lønn. Forholdsmessighetsprinsippet er likevel utformet slik at den samlede kompensasjonsgraden ikke skal være tiltakende når en ser ytelsene fra folketrygden og foretakets skattestimulerte pensjonsordning i sammenheng.

Den kompleksitet som oppstår i foretak som eventuelt oppretter fire ulike pensjonsordninger for sine ansatte, og hvor medlemmene kan deles i tre ulike kategorier, vil være betydelig. I et slikt system for pensjonsopptjening vil det kunne by på utfordringer å klarlegge om ikke enkelte ansatte i foretaket (innenfor realistiske forutsetninger) har gunstigere pensjonsvilkår enn andre. For det enkelte foretak vil det derfor ikke uten videre være uproblematisk å sikre at alderspensjonsytelsene til de ulike medlemmene står i et rimelig forhold til hverandre slik at urimelig forskjellsbehandling av arbeidstakere unngås. Likevel bør et slikt krav stilles også til skattebegunstigede pensjonsordninger som både er kombinerte og parallelle. Også for de ansatte må en kunne anta at pensjonssystemet i foretaket i slike tilfeller kan framstå som komplisert.

Regelverket for skattemessig gunstige kollektive pensjonsordninger har i de senere år vært gjenstand for betydelige endringer, og foretakene kan som følge av dette velge mellom et betydelig antall ulike "pensjonsmodeller" med skattebegunstigelse. I en slik situasjon kan det i seg selv være fornuftig å få erfaringer med regelverket før en legger til ytterligere flere ulike kompliserte "pensjonsmodeller". På denne bakgrunn vil jeg klart frarå at det tas inn lovbestemmelser i lov om foretakspensjon med sikte på at foretakene kan opprette både kombinerte og parallelle pensjonsordninger.

Med hilsen

Per-Kristian Foss

Gjenpart: Stortingets Finanskomité