Svar på spm. nr. 2 fra AP's stortingsgruppe av 15.4
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Bondevik II
Utgiver: Finansdepartementet
Vedrørende Dok.nr. 8: 75 (2001-2002)
Brev | Dato: 19.04.2002
Finansdepartementet
Vårt saksnr: 02/1594
Spørsmål nr. 2, fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe, av 15. april 2002, vedrørende Dok.nr. 8: 75 (2001-2002)
"Kan det utarbeides representative typeeksempler for hvordan skatteforslagene vil slå ut?"
Svar:
Det vises til svar på spørsmål 1.
På grunn av at det ikke foreligger statistikk over størrelsen på fordelen av arbeidsgivers tilskudd til barnehageplass til ansattes barn, eller hvor mange skattytere som får dette beregnet, er det ikke mulig å lage representative typeeksempler på hvordan et fullt fritak for fordelsbeskatningen av et slikt tilskudd vil slå ut.
Tabellene nedenfor kan likevel illustrere hvordan fordelingsvirkninger av forslaget kan slå ut for et ektepar på ulike inntektsnivå, som har to barn i barnehage og hvor arbeidsgiveren dekker hhv. 25 000 kroner og 50 000 kroner av barnehageutgiftene for disse. Det er antatt at ekteparene kun mottar lønnsinntekt, fordelt likt på ektefellene, og at de ikke har fradrag utover standardfradragene (minstefradrag, ev. lønnsfradrag og personfradrag) og foreldrefradraget. Det er videre antatt at den samlede årlige kostnaden ved å ha to barn i barnehage (før tilskudd) er 50 000 kroner.
Tabell 1 viser den beregnede inntektsskatteletten på ulike inntektsnivå ved å fjerne fordelsbeskatningen av arbeidsgivers tilskudd til barnehageplass og hvor arbeidsgiver dekker 50 pst. av kostnadene, dvs. 25 000 kroner. Tabell 2 viser tilsvarende beregninger, men hvor arbeidsgiver dekker hele kostnaden ved barnehage, dvs. 50 000 kroner.
Tabell 1 Beregning av inntektsskatteletten for et ektepar med 2 barn ved å oppheve fordelsbeskatningen av arbeidsgivers tilskudd til barnehageplass. Tilskudd er satt til 50 pst. av samlet kostnad. Kroner 1)>
Samlet lønn |
Foreldrenes egenbetaling |
Stipulert egenbetaling etter gjeldende regler |
Beregnet inntektsfordel |
Inntekts-skattelette ved fritak for fordels-beskatning |
200 000 |
25 000 |
27 000 |
2 000 |
-716 |
250 000 |
25 000 |
27 000 |
2 000 |
-716 |
300 000 |
25 000 |
27 000 |
2 000 |
-587 |
350 000 |
25 000 |
27 000 |
2 000 |
-587 |
400 000 |
25 000 |
27 000 |
2 000 |
-716 |
450 000 |
25 000 |
27 000 |
2 000 |
-716 |
500 000 |
25 000 |
27 000 |
2 000 |
-716 |
550 000 |
25 000 |
27 000 |
2 000 |
-716 |
600 000 |
25 000 |
27 000 |
2 000 |
-716 |
650 000 |
25 000 |
27 000 |
2 000 |
-986 |
700 000 |
25 000 |
27 000 |
2 000 |
-986 |
750 000 |
25 000 |
27 000 |
2 000 |
-986 |
Arbeidsgivere vil i tillegg slippe å betale arbeidsgiveravgift av denne beregnede inntektsfordelen. For et ektepar som er bosatt i sone 1, med 14,1 pst. i arbeidsgiveravgift, vil reduksjonen i arbeidsgiveravgiften utgjøre 282 kroner etter disse beregningene.
Kilde: Finansdepartementet.
Tabell 2 Beregning av inntektsskatteletten for et ektepar med 2 barn ved å oppheve fordelsbeskatningen av arbeidsgivers tilskudd til barnehageplass. Tilskudd er satt til 100 pst. av samlet kostnad. Kroner 1)>
Samlet lønn |
Foreldrenes egenbetaling |
Stipulert egenbetaling etter gjeldende regler |
Beregnet inntektsfordel |
Inntekts-skattelette ved fritak for fordels-beskatning |
200 000 |
0 |
27 000 |
27 000 |
-9 666 |
250 000 |
0 |
27 000 |
27 000 |
-8 781 |
300 000 |
0 |
27 000 |
27 000 |
-7 927 |
350 000 |
0 |
27 000 |
27 000 |
-8 896 |
400 000 |
0 |
27 000 |
27 000 |
-9 666 |
450 000 |
0 |
27 000 |
27 000 |
-9 666 |
500 000 |
0 |
27 000 |
27 000 |
-9 666 |
550 000 |
0 |
27 000 |
27 000 |
-9 666 |
600 000 |
0 |
27 000 |
27 000 |
-10 611 |
650 000 |
0 |
27 000 |
27 000 |
-13 311 |
700 000 |
0 |
27 000 |
27 000 |
-13 311 |
750 000 |
0 |
27 000 |
27 000 |
-13 311 |
Arbeidsgivere vil i tillegg slippe å betale arbeidsgiveravgift av denne beregnede inntektsfordelen. For et ektepar som er bosatt i sone 1, med 14,1 pst. i arbeidsgiveravgift, vil reduksjonen i arbeidsgiveravgiften utgjøre 3 807 kroner etter disse beregningene.
Kilde: Finansdepartementet.
Tabellene viser at under de gitte forutsetninger vil skatteletten ved å oppheve fordelsbeskatningen av arbeidsgivers tilskudd til barnehage være størst for husholdninger som er i toppskatteposisjon, dvs. for ektepar med en samlet lønn over 640 000 kroner i typeeksemplene over. Dette skyldes at marginalskatten for disse husholdningene er høyere enn for de med lavere inntekt, og dermed er også skatteletten av å ikke bli fordelsbeskattet for deler av arbeidsgivers tilskudd til barnehage større.