Svar på spm. nr. 6 fra SV's stortingsgruppe av 14.3

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 02/1163

Spørsmål nr. 6, fra SVs stortingsgruppe, av 14. mars 2002, vedrørende dok 8:75 (2001-2002)

"Hva er forventet provenyeffekt av pkt. 7 i forslaget?"

Svar:
Etter reglene for 2001 beregnes skattepliktig fordel ved arbeidsgivers tilskudd til barnehage for de ansattes barn ved differansen mellom foreldrenes egenbetaling og en stipulert egenbetaling på 18 000 kroner for ett barn og 9 000 kroner for hvert ytterligere barn pr. år. Hvis foreldrenes egenbetaling overstiger stipulert egenbetaling, er fordelen skattefri. En eventuell skattepliktig fordel innberettes som lønnsinntekt for skattyter, og inngår tilsvarende i grunnlaget for arbeidsgiveravgift.

Det er lagt til grunn at pkt. 7 i forslaget innebærer at hele fordelen ved arbeidsgivers tilskudd til barnehageplass til ansattes barn skal unntas fra beskatning.

Departementet har ingen statistikk om størrelsen på fordelen av arbeidsgivers tilskudd, eller hvor mange skattytere som får dette beregnet. Skattepliktig fordel ved arbeidsgivers tilskudd skal innberettes, og inngår dermed i Lønns- og trekkoppgaveregisteret til Statistisk sentralbyrå. Denne informasjonen kan imidlertid ikke skilles fra øvrige trekkpliktige naturalytelser i registeret. Videre finnes det svært lite informasjon om antall barnehageplasser som får tilskudd fra arbeidsgiver. På bakgrunn av dette har det ikke vært mulig å beregne provenytapet av å unnta hele fordelen av arbeidsgivers tilskudd fra beskatning.

En slik regelendring vil imidlertid stimulere til at flere arbeidsgivere vil tilby de ansatte subsidierte barnehageplasser. Isolert sett vil både arbeidsgiver og arbeidstaker tjene på at noe av lønnen kan gis som en skattefri barnehagesubsidie. Etter hovedregelen i skattesystemet skal all avkastning av arbeid beskattes som (kontant) lønn. Departementet kan ikke se at det er særlig gode grunner for å gi særskilte subsidier til barnehageplasser fordi disse i utgangspunktet betales av arbeidsgiveren.

Dersom man for eksempel legger til grunn at arbeidsgivere, med forslaget, tilbyr mellom 25 000 og 75 000 gratis barnehageplasser til de ansatte, kan provenytapet ved å fullt skattefritak grovt sett beregnes til mellom om lag 150 og 450 mill. kroner. I denne beregningen er det antatt at alle ansatte som får gratis barnehageplass av arbeidsgiver, betaler toppskatt.