Svar på spørsmål fra Høyres stortingsgruppe av 21. januar 2002 vedrørende Ot.prp. nr. 34 (2001-2002)

Spørsmål fra Høyres stortingsgruppe av 21. januar 2002 vedrørende Ot.prp. nr. 34 (2001-2002)

I ovennevnte brev er oppstilt følgende spørsmål:

1. Så vidt jeg kan se har ikke forslaget til endring av skattelovens § 18-8 vært ute til høring. Hva er begrunnelsen for det?

2. Vet departementet skattyternes synspunkter på endringen, og hva er de i såfall?

3. Vil det være noen ulemper for skattyterne eller andre ved den endringen som foreslås?

Svar:

Til spørsmål 1:

Det er riktig at forslaget ikke har vært ute på høring. Begrunnelsen for dette er at høring er ansett som "åpenbart unødvendig".

Skattyternes innsigelser mot de av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) faktisk fastsatte gjenanskaffelsesverdier pr. 1. januar 1997 (GAV) som forslaget gjelder, er kjent. Innsigelsene er også vurdert ved fremsettelse av lovforslaget.

Hovedinnsigelsene som også vant frem ved overligningsnemndas behandling, er at NVE ikke har anvendt metoden for fastsettelse av GAV innenfor de rettslige rammer som var forutsatt av lovgiver. Det vises til vedtaket av 14. november 2001 fra overligningsnemnda ved Sentralskattekontoret for storbedrifter (SFS) som er gjengitt i proposisjonen kapittel 1.2.

Dersom overligningsnendas vedtak blir stående vil det måtte foretas nye fastsettelser av GAV pr. 1. januar 1997. Fastsettelsene må skje med utgangspunkt i overgangsreglene fra kraftskattereformen tolket i lys av den metodebeskrivelse og det kostnadsgrunnlag som forelå pr. 1995, jf. NVEs publikasjoner 19/95 og 20/95. Det vil herunder være klart at de skattytere som kan påberope seg et vedtak om at GAV-fastsettelsene var ugyldige, vil hevde at anvendelse av metodebeskrivelsen og kostnadsgrunnlagene pr. 1995 på et eller flere punkt vil medføre fastsettelse av høyere verdier enn de NVE opprinnelig fastsatte.

Det fremgår av proposisjonen at departementet ved fremsettelse av forslaget ikke har funnet grunn til å hensynta disse underliggende innsigelser. Etter departementets oppfatning kan NVEs GAV-fastsettelser anses som et forvaltningsrettslig og faglig sett tilstrekkelig korrekt uttrykk for gjenanskaffelsesverdiene. Uavhengig av de verserende tvistespørsmål om gyldigheten av NVEs GAV-fastsettelser, er NVEs faktisk fastsatte GAV således vurdert som egnet som uttrykk for kapitalverdiene for skatteformål. På dette grunnlag er Stortinget invitert til å akseptere den opprinnelige GAV som grunnlag for fastsettelse av de skattemessige verdier fra og med inntektsåret 2001.

Skattyternes mulige innsigelser mot den øvrige begrunnelse for lovforslaget, ville etter departementets oppfatning heller ikke ha betydning for lovforslaget. Det vises her til at forslaget anses nødvendig for å oppnå likebehandling og for å unngå ytterligere ressursbruk for skattyterne og ligningsmyndighetene. Etter departementets oppfatning er denne begrunnelse tilstrekkelig og lovtiltaket anses nødvendig for å sikre at nevnte formål blir ivaretatt.

At man uten det aktuelle lovtiltak kan risikere ulik behandling av ulike skattytere og ytterligere, omfattende ressursbruk både for skattyterne og ligningsmyndighetene, lar seg konstatere utfra de foreliggende omstendigheter. Det vises her til gjennomgangen i proposisjonens kapittel 1.2 om ligningsmyndighetenes endringsforpliktelser dersom overligningsnemndas vedtak blir stående. Ligningsloven setter i seg selv grenser for i hvilken utstrekning ligningsmyndighetene kan ta opp ligning for tidligere inntektsår til endring. Noen generell ny fastsettelse av GAV med skattemessig virkning for samtlige skattytere er ikke mulig.

Tilsvarende kan det konstateres at lovforslaget vil begrense ytterligere ressursbruk for skattytere og ligningsmyndigheten knyttet til fastsattelse av skattemessige inngangsverdier basert på GAV, for senere inntektsår.

Det er ikke avklart hvor lenge spørsmålet om gyldigheten av NVEs GAV-fastsettelser vil versere i det administrative system og/eller i rettssystemet. Lovforslaget forhindrer at merarbeidet knyttet til endring av tidligere års ligning vil vokse videre, dvs. i forhold til ligningen også for senere inntektsår.

Til spørsmål 2:

Skattyternes synspunkt på selve lovforslaget er i hovedsak forutsigbare. Det er klart at skattytere som oppfatter forslaget som en ulempe, vil være imot det, jf. spørsmål 3.

Om skattyternes innsigelser mot NVEs faktisk fastsatte GAV, vises til spørsmål 1.

Om skattyternes mulige synspunkter på den øvrige begrunnelse for og de forutsatte effekter av lovforslaget, vises også til besvarelsen av spørsmål 1. Fra skattyterhold vil det kunne bli hevdet at denne begrunnelse ikke er tilstrekkelig. For eksempel vil det kunne bli hevdet at begrunnelsen ikke står i forhold til den ulempe forslaget kan vise seg å innebære for dem dersom overligningsnemndas vedtak blir stående.

Til spørsmål 3:

De skattytere som har påklaget ligningen med påstand om at NVEs fastsettelse av GAV må settes til side, vil ved ligningen for inntektsår forut for 2001 få lagt til grunn det resultat den endelige administrative eller rettslige overprøving måtte lede til. For ovennevnte skattytere kan forslaget anses som en ulempe ettersom de etter en eventuell avgjørelse i sin favør, ikke vil kunne kreve at avgjørelsen og de påfølgende nye fastsettelser av GAV skal legges til grunn ved ligningen også for inntektsåret 2001 og senere år. Dette gjelder maksimalt 15- 20 skattytere, herunder flere av våre største kraftforetak som lignes ved SFS.

Lovforslaget innebærer at dersom ovennevnte skattytere får medhold ved en endelig avgjørelse av spørsmålet, vil de få fastsatt endrede og, i hvert fall for noen typer driftsmidler, lavere skattemessige inngangsverdier fra og med inntektsåret 2001 i forhold til de forutgående år.

Noen av disse skattytere har nedlagt relativt stor ressurser i spørsmålet om gyldigheten av NVEs GAV-fastsettelser. Lovforslaget innebærer at disse skattytere ikke vil få den uttelling av en avgjørelse i sin favør også for senere inntektsår, som de kanskje hadde forutsatt.

Ovennevnte ulemper må veies opp mot de fordeler lovforslaget vil innebære:

-oppnåelse av likehandling av samtlige skattytere i form av fastsettelse av skattemessige inngangsverdier basert på de samme prinsipper med virkning for senere inntektsår, og

-avklaring og avgrensning av ytterligere ressursbruk for skattyterne og ligningsmyndighetene knyttet til eventuell endring av ligning, omberegning og etteroppgjør for senere inntektsår, jf. spørsmål 1.

Med hilsen

Per-Kristian Foss