Ad. Ot. prp. nr. 11 for 2003-2004 om kommunale pensjonsordninger mv.

Spørsmål:

”Hva betyr det for prinsippet om kjønns- og aldersnøytrale premier at det foreslås å beregne reguleringspremien av pensjonsfondet i forhold til å beregne det av pensjonsgrunnlaget?

Vi ber om at det benyttes eksempler for å belyse svaret. For eksempel kvinne 50 år ansatt i kommunen fra hun var 25 år og mann 30 år ansatt i kommunen fra han var 25 år med utgangspunkt i lik årslønn og likt lønnspåslag.”

Svar:

Svaret nedenfor er tredelt. I punkt 1 gis en kort innføring i bakgrunnen for at Banklovkommisjonen ikke foreslo en utjevning av reguleringspremien, i punkt 2 illustreres utjevning basert på premiereserve og pensjonsgrunnlag i et stilisert eksempel og til slutt under punkt 3 gis en kort begrunnelse for hvorfor departementet i Ot. prp. nr. 11 (2003-2004) foreslår at reguleringspremien skal utjevnes i fellesordninger ved bruk av premiereserve som fordelingsnøkkel.

1. Om reguleringspremien

Når grunnbeløpet i Folketrygden (G) eller lønn øker vil det beløpet som skal utbetales i tjenestepensjon fra kommunale pensjonsordninger også øke. Som følge av dette må også det beløp som settes av for å dekke pensjonen øke. Etter lovforslaget i Ot. prp. nr. 11 (2003-2004) skal den premie som forsikringstaker må betale for å finansiere økningen i premiereserve som følge av lønns- og G-vekst skilles ut i en egen premie, kalt reguleringspremie.

Reguleringspremien beregnes for hver person i en pensjonsordning. Størrelsen på den reguleringspremie livsforsikringsselskapet eller pensjonskassen må ha for å sikre lønns- og G-reguleringen for en persons pensjon, vil foruten størrelsen på lønns- og G-reguleringen, avhenge av folketrygdens utforming, ordningens ytelser, det forsikringstekniske beregningsgrunnlag som benyttes for ordningen og av individuelle faktorer som medlemmets kjønn, alder, lønn og tjenestetid. For en mann og kvinne som begge er 50 år, begge har 25 års tjenestetid i 100 prosent stilling og begge har en lønn på 250 000 kroner, vil reguleringspremien kunne være 10 840 for kvinnen og 10 240 for mannen. Det er i eksempelet forutsatt et bestemt beregningsgrunnlag, 4 prosent økning i G og at begge personene har hatt en lønnsvekst på 4 prosent. Størrelsen på reguleringspremien vil imidlertid rakst endres om noen av forutsetningene endres. Hadde en f. eks. lagt til grunn at personene hadde en alder på 30 år og fem års tjenestetid, ville reguleringspremiene for hhv mannen og kvinnen vært 1 200 kroner og 1 320 kroner. Da er alle øvrige forutsetninger holdt konstant. At reguleringspremien i ovennevnte eksempler varierer fra 1 200 kroner til 10 840 kroner til tross for lik lønn, skyldes at personene har ulikt kjønn, ulik alder og ikke minst at personene har ulik tjenestetid.

Banklovkommisjonen foreslo i NOU 2003: 11 ”Konkurranse i kollektiv livsforsikring” at reguleringspremier ikke skulle utjevnes i en fellesordning. Banklovkommisjonen redegjør i utredningen for KLPs praksis, som har vært å finansiere reguleringspremie med overskudd. I de år overskuddet ikke har vært tilstrekkelig har ordningenes pensjonsgrunnlag fungert som fordelingsnøkkel. Om Banklovkommisjonens forslag, og høringsinstansenes vurderinger av dette, skriver departementet bl.a. følgende i avsnitt 6.3.3 i proposisjonen:

”Det synes som de fleste høringsinstanser har tatt Banklovkommisjonens redegjørelse for KLPs praksis til etterretning, og man i hovedsak har forståelse for at pensjonsgrunnlag ikke er en velegnet fordelingsnøkkel for reguleringspremie. Finansdepartementet er enig med Banklovkommisjonen i at det ikke vil være hensiktsmessig å legge opp til at årlig reguleringspremie skal utjevnes over pensjonsgrunnlagene for de enkelte pensjonsordningene.”

2. Om utjevning av reguleringspremien

Nedenfor illustreres effekten av å bruke hhv premiereserve og pensjonsgrunnlag som fordelingsnøkkel for reguleringspremie i et stilisert eksempel. I eksempelet er de to tenkte femtiåringene (presentert under punkt 1 ovenfor), begge medlemmer i en pensjonsordning som i det videre kalles pensjonsordning A. De to tenkte 30-åringene (også presentert under punkt 1 ovenfor) er begge medlemmer i pensjonsordning B. Pensjonsordningene har ikke øvrige medlemmer. Det er altså én mann og én kvinne i hver ordning, og den eneste forskjellen mellom ordningene er at medlemmene har ulik alder og tjenestetid.

For å illustrere hvordan utjevning ved bruk av premiereserve eller pensjonsgrunnlag vil virke, forutsettes videre at pensjonsordningene inngår i en fellesordning hvor det ikke er flere pensjonsordninger. Det forutsettes videre at det samme beregningsgrunnlag benyttes for begge ordningene, og at det er det samme beregningsgrunnlaget som benyttes for å beregne premiereserve som også benyttes for å beregne premiene.

Den samlede reguleringspremie for pensjonsordningene anslås å være 23 600 kroner. For å beregne As og Bs andel av den samlede reguleringspremie for fellesordningen, må en også kjenne fordelingsnøkkelen.

Pensjonsordning As andel av samlet premiereserve anslås under ovennevnte forutsetninger å være 0,8932, mens Bs andel anslås å være 0,1068 (1-As andel). Når premiereserven benyttes som fordelingsnøkkel skal A altså betale en reguleringspremie på 21 080 kroner(0,8932 x 23 600). B skal betale en reguleringspremie på 2 520 kroner. I dette konkrete eksemplet, hvor ordningene gir samme ytelser, benytter samme beregningsgrunnlag, det er en mann og en kvinne i hver ordning, personene har lik lønnsvekst, lik stillingsbrøk, samme tjenestetid og ordningene i alle hensender bruker ett og samme beregningsgrunnlag, vil reguleringspremiene for hver av ordningene ikke påvirkes av at en bruker premiereserve som fordelingsnøkkel.

Skulle en derimot benyttet pensjonsgrunnlaget som fordelingsnøkkel, og en forutsetter at dette er lik lønn, ville hver av ordningene i fellesordningen måttet betale en beløpsmessig like stor reguleringspremie i ovennevnte tilfelle, fordi alle medlemmene tjener det samme og det er like mange medlemmer i hver av ordningene. Reguleringspremien for både ordning A og ordning B ville altså i dette tilfellet blitt 11 800.

Finansdepartementet har i proposisjonen avsnitt 6.3.3. pekt særlig på to ulemper ved bruk av pensjonsgrunnlaget som fordelingsnøkkel:

”Finansdepartementet mener som Banklovkommisjonen at en fordeling av pensjonsordningenes lønnsgrunnlag (pensjonsgrunnlaget; min bemerkning) vil gi større og uberegnelige utjevningsvirkninger hva angår kostnadsnivået for de enkelte pensjonsordninger i en fellesordning. Utjevningsvirkningene skyldes særlig to forhold. For det første, en fordeling etter lønnsgrunnlaget i den enkelte pensjonsordning tar ikke hensyn til at folketrygd utgjør en prosentvis større del av samlet pensjon for lavtlønnede enn for høytlønnede. Benyttes derimot pensjonsordningenes premiereserve som fordelingsnøkkel for reguleringspremien, vil denne effekten unngås fordi premiereserven for den enkelte pensjonsordning er beregnet ut fra netto pensjonsforpliktelse etter fradrag av ytelsene fra folketrygden. For det annet, lønnsgrunnlaget for en pensjonsordning blir bestemt ut fra de yrkesaktive medlemmer av pensjonsordningen, og tar ikke hensyn til pensjonsrettigheter i pensjonsordningen som tilkommer pensjonister og fratrådte arbeidstakere. Reguleringspremien skal også dekke kostnadene ved årlig oppregulering av slike pensjonsrettigheter.”

De to forhold som departementet her særlig peker på, kommer ikke frem i de stiliserte eksemplene ovenfor. Dette skyldes at alle medlemmene i eksemplet har lik lønn, lik lønnsvekst og fordi det ikke er pensjonister i eksempelet. For å unngå at variasjoner i antall arbeidstakere og fratrådte arbeidstakere i for stor grad påvirker omfordelingen av pensjonskostnadene i en fellesordning, bør en ikke å bruke pensjonsgrunnlaget som fordelingsnøkkel for reguleringspremie.

3. Om bakgrunnen for forslaget

Bakgrunnen for at departementet foreslår at premiereserven skal benyttes som fordelingsnøkkel, er gitt i proposisjonen avsnitt 6.3.3. Departementet skriver bl. a. om det finansieringssystem for reguleringspremie som har blitt praktisert i KLP:

”Som følge av at reguleringspremien i de aller fleste år er blitt dekket fullt ut av KLPs eget overskudd på avkastningsresultatet, er den enkelte pensjonsordnings reguleringspremie indirekte, men reelt sett, blitt bestemt av størrelsen av den premiereserve som er knyttet til pensjonsordningen.”

I hovedtariffavtalen for kommuner mv. er det tatt inn et krav om at en pensjonsordning skal benytte et finansieringssystem som er kjønnsnøytralt og ikke virker utstøtende på eldre arbeidstakere. Arbeidsretten har ansett at det system for premieutjevning som KLP har praktisert, for å være i tråd med dette kravet i Hovedtariffavtalen, jf. omtale i proposisjonen avsnitt 2.4.1. Opplegget i proposisjonen er tilpasset kravet i hovedtariffavtalen og arbeidsrettens tolkning av dette.

Med hilsen

Per-Kristian Foss

Kopi: Finanskomitéen