Spørsmål til St.meld. nr. 1 (2004-2005), St.prp. nr. 1 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 1 (2004-2005)

Jeg viser til brev fra Finanskomiteen ved Sosialistisk Venstreparti sin fraksjon ved stortingsrepresentant Øystein Djupedal 29. oktober 2004 med sju spørsmål.

Spørsmål 329:

”Vi vil be om oversikt over utvikling i gjeldsbyrde fordelt på ulike aldersgrupper og etter familiefase. Vi vil også gjerne ha en oversikt over fordelingen i kategoriene personer med gjeld/uten gjeld i ulike aldersgrupper og ulik familiefase.”

Svar:

Det tallmaterialet som etterspørres er ikke tilgjengelig, og utarbeidelse og innhenting av slike tall vil ta noe tid. Departementet vil derfor gi en oversikt over gjeldsbyrden ut i fra tallmaterialet vi har tilgjengelig.

Gjeldsbelastning er et begrep som brukes for å beskrive låntakernes gjeldsbyrde. Gjeldsbelastningen uttrykker forholdet mellom gjeld og disponibel inntekt. Det utarbeides regelmessig tall for gjeldsbelastning for henholdsvis foretak og husholdninger 1Gjeldsbelastning = (Lånegjeld / Disponibel inntekt)* 100. I tillegg er det også utarbeidet tall for gjeldsbelastning for ulike husholdningsgrupper etter alder, jf. vedlegg 1.

Aldersgrupper:

Figuren i vedlegg 1 viser at aldersgruppen 25 – 35 år i 2002 hadde den høyeste gjeldsbelastningen. Stigningen i gjeldsbelastningen for denne gruppen må sees i sammenheng med at de er i etableringsfasen, og at det har vært en betydelig vekst i boligprisene. Fordeling av gjeld etter alder viser videre at det er i de høyere aldersgruppene (over 55 år) at gjeldsbelastningen hadde økt sammenlignet med belastningen før bankkrisen.

Familiefase:

Vedlegg 2 viser gjeldsutvikling for ulike husholdningstyper. Tallene i vedlegg 2 er absolutte tall, og er viser således ikke gjelden sett i forhold til disponibel inntekt.

Tallene viser at de fleste husholdningstypene tok opp stadig mer lån frem til 2002. Det er bare par uten barn, der hovedforsørgeren er 65 år og over som opplevde en nedgang i gjelden fra 1999. Par med barn i alderen 0-6 år er den husholdningstypen som tok opp mest lån, og dermed hadde den sterkeste økningen i gjelden de siste årene frem mot 2002.

Vedlegg 3 gir viser av gjelden i prosent av disponibel inntekt for husholdninger inndelt etter inntektsnivå. Befolkningen er i disse tallene delt inn i ti like store inntektsklasser (desilgrupper - Desil 1 er tidelen personer med lavest husholdningsinntekt.)

Vedlegg 4 deler husholdningene inn etter hvor stor andel gjelden utgjorde på ulike tidspunkt i forhold til husholdningsinntekten.

Vedlegg 5 viser at husholdningenes samlede rentebelastning (renteutgifter etter skatt i forhold til likvid disponibel inntekt pluss renteutgifter) har avtatt til tross for den sterke gjeldsveksten. Hovedårsaken til dette er den betydelige rentenedgangen.

Med hilsen

Per-Kristian Foss

Gjenpart: Finanskomiteen