Spørsmål nr 239 av 24. november 2004 fra Gjermund Hagesæter

Jeg viser til brev av 25. november 2004 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra representanten Gjermund Hagesæter:

Spørsmål:

”EFTA-domstolen har slått fast at ekstraskatt på utbytte til utlendinger er ulovlig. Dette kan medføre krav fra utenlandske eiere i størrelsesorden 5 mrd kroner i følge Aftenposten. Hvordan vurderer Finansministeren risikoen for krav fra utenlandske eiere av en slik størrelsesorden, og hva vil Finansministeren foreta seg i denne forbindelse?

Begrunnelse:

EFTA-domstolen har slått fast at norske skatteregler påvirker markedsadgangen både for selskap som deler ut utbytte og for utenlandske aksjonærer. Domstolen mener norsk lovgivning er i strid med E0S-avtalens artikkel 40 som omhandler fri flyt av kapital i EØS-området.

Avgjørelsen kan utløse store krav fra utenlandske aksjeeiere. Aftenposten opererer med krav i størrelsesorden 5 mrd kroner, men det er ikke avklart hvorvidt dommen eventuelt vil få tilbakevirkende kraft.

På denne bakgrunn ønskes en vurdering av mulige konsekvenser, samt hvordan man tar sikte på å håndtere problematikken.”

Svar:

Som delvis svar på spørsmålet kan jeg vise til det jeg sa om saken i Odelstinget 26. november 2004:

”I forhold til de siste dagers medieoppslag om kildeskatt og EFTA-domstolens uttalelse, er det grunn til å minne om at fritaksmetoden i selskapssektoren innebærer likebehandling av utbytteutdelinger mellom Norge og resten av EØS fra og med 2004. For selskapsaksjonærer er regelverket, som vedtas her i dag, dermed allerede i samsvar med EØS-avtalen. For utbytte til personlige aksjonærer har vi, som varslet i skattemeldingen og i Odelstingsproposisjon nr. 1, avventet EFTA-domstolens rådgivende uttalelse. Den ble avgitt 23. november. Domstolen konkluderer med at de norske reglene, slik de nå gjelder for personlige aksjonærer, er i strid med EØS-avtalens artikkel 40 om fri flyt av kapital. Grunnlaget for dette er at kildeskatten innebærer en økonomisk dobbeltbeskatning av utenlandske aksjonærer, mens dette hindres for norske aksjonærer gjennom godtgjørelsesreglene. EFTA-domstolens rådgivende uttalelse gir grunnlag for ny fremdrift både i enkeltsakene for norske domstoler og for den siden av skattereformen som gjelder kildeskatt på utbytte til personlige aksjonærer i EØS.

Det arbeides nå med tilpasninger av kildeskatten for slike aksjonærer innen EØS i lys av aksjonærmodellen og EFTA-domstolens uttalelse, med tanke på aksjonærmodellens ikraftsetting i 2006. I denne sammenheng vil jeg på bakgrunn av EFTA-domstolens uttalelse vurdere å fremme forslag for Stortinget om tilpasninger i kildeskatten for personlige aksjonærer bosatt i EØS-land også for inntektsåret 2005. Jeg vil også vurdere å foreslå en lovendring som for 2005 gir personlige norske aksjonærer i selskaper innen EØS, rett til godtgjørelse på utbytte, slik at også de unngår økonomisk dobbeltbeskatning. Hvorvidt utviklingen av EØS-retten skal ha virkning for saker fra tidligere år må vurderes. Dette vil jeg ta nærmere stilling til i løpet av kort tid når det gjelder de konkrete sakene som verserer.”

Det finnes ikke nøyaktige oversikter over provenyet av kildeskatten på utbytte. Dette skyldes blant annet at det i mange tilfeller blir trukket 25 pst. kildeskatt, som så kan bli refundert dersom utbyttemottakeren dokumenterer at han er berettiget til en lavere sats etter skatteavtale. Etter Skattedirektoratets tall innkom det i 2001, 2002 og 2003 henholdsvis 447, 551 og 857 mill. kroner i kildeskatt. Jeg finner grunn til å presisere at dette omfatter kildeskatt betalt av mottakere utenfor EØS. EFTA-domstolens uttalelse berører ikke disse.

Jeg har ikke grunnlag for en nærmere etterprøving av hvordan Aftenposten er kommet fram til beløpet 5 mrd. kroner, men vil bemerke at den synes å basere seg på en forutsetning om at alle EØS-landenes aksjonærer i norske selskaper krever tilbake kildeskatten betalt i perioden 1994-2003.

Staten kan selvfølgelig ikke hindre de utenlandske aksjonærene i å fremme krav om tilbakebetaling av kildeskatten, og slike krav er allerede innkommet. Det avgjørende er likevel om det er rettslig grunnlag for slike krav. Kun i den utstrekning det måtte være rettslig grunnlag for dette, vil staten imøtekomme krav om tilbakebetaling. Dette avhenger av hvordan gjennomføringen av EØS-avtalen i norsk rett er å forstå.

Etter EØS-loven skal de fire friheter gjelde som norsk rett. I tilfelle motstrid skal de fire friheter i alminnelighet gå foran de norske bestemmelsene. Det er likevel uklart om EF- og EFTA-domstolens senere forståelse av de fire friheter skal sette til side Stortingets tidligere skattevedtak. EØS-avtalen har på skatteområdet hatt en uventet innvirkning. Dette skyldes en utvikling skapt av EF-domstolen, som også er kommet overraskende på medlemslandene i EU. Det er Regjeringens oppfatning at disse kravene ikke kan gjelde som norsk rett bakover i tid. Det er tilstrekkelig at staten lojalt og innen rimelig tid gjennomfører de kravene som oppstilles. I dette tilfellet, hvor avklaringen først kom i slutten av november, mener jeg at de nevnte tilpassingene er tilstrekkelig. Kildeskatten for tidligere år skal etter statens oppfatning basere seg på skattevedtakene for det aktuelle året, sett i sammenheng med aktuelle skatteavtaler. Staten vil fastholde dette standpunktet i de sakene som kommer for domstolene.

Generelt gjelder det en treårsfrist for endring av likning dersom likningsmyndighetene endrer sin anvendelse av skattelovgivningen. Det vil derfor uansett ikke være aktuelt å ta opp igjen saker som er eldre enn tre år regnet fra det relevante skjæringstidspunktet i følge likningsloven. Når det gjelder søksmål mot staten om skattekrav, er søksmålsfristen et halvt år. Det er derfor etter min oppfatning lite aktuelt å vurdere konsekvenser av eventuelle søksmål i saker som er mer enn et halvt år gamle.

Med hilsen
Per-Kristian Foss