Svar på spm. nr. 4 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 29.09 vedr. Kredittmeldinga 2003

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 04/2991

Spørsmål nr. 4 fra Stortingets finanskomité v/Senterpartiets fraksjon av 29.09.2004, vedrørende Kreditmeldinga 2003

”Vurdering av ’reell’ kjerneinflasjon: Noregs Bank Watch har peika på at inflasjonsomgrepet KPI-JAE mogelegvis undervurderer den sanne kjerneinflasjonen. Vi bed om ei vurdering av dette synet. I tillegg ynskjer vi ei oversikt over andre mål på kjerneinflasjonen, og ei vurdering av dei pengepolitiske fylgjene av å eventuelt endre mål på kjerneinflasjonen.”

Svar:
Spørsmålet vart sendt til Noregs Bank, som skriv følgjande i brev av 5. oktober:

”Konsumprisindeksen blir påvirket fra måned til måned av tilfeldige og midlertidige forhold som pengepolitikken ikke rår over. I følge mandatet skal Norges Bank i utgangspunktet ikke ta hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte midlertidige forstyrrelser. Ulike mål på underliggende inflasjon, som på ulikt vis korrigerer for tilfeldige utslag i konsumprisene, kan være hensiktsmessige dels for å evaluere pengepolitikken i ettertid og dels for å gi en forståelse av den forventede prisveksten fremover.

Forsøk på å motvirke midlertidige forstyrrelser i inflasjonen som likevel vil forsvinne, kan gi opphav til unødige svingninger i styringsrenten. Automatisk å korrigere inflasjonstallene for direkte virkninger av engangsfaktorer, kan derimot også reise særskilte utfordringer. Det kan ikke utelukkes at for eksempel avgiftsøkninger og økte elektrisitetspriser, som trekkes ut i KPI-JAE, i praksis overveltes i andre priser og dermed kan være en kime til tiltakende inflasjon.

Innføringen av maksimalsatser for foreldrebetalinger i barnehagene i 2004 og 2005 har en engangsvirkning på konsumprisene og kan ses som en særskilt midlertidig forstyrrelse. En direkte virkning av renten på husleiene kan betraktes som en direkte effekt fra renten til konsumprisene, som det etter mandatet ikke skal tas hensyn til. Ser en bort fra disse to forholdene, var den samlede konsumprisveksten om lag 0,3 prosentpoeng høyere i august.

Det er likevel av interesse å justere månedlige inflasjonstall for virkningene av midlertidige forhold for å se om utviklingen i det vesentlige er slik vi ventet den skulle bli. Erfaringene fra andre land med inflasjonsmål viser at indikatorer for underliggende inflasjon vil variere med hvilke spesifikke faktorer som har ført til midlertidige forstyrrelser i hvert enkelt land. Norges Bank følger derfor med på et bredt sett av indikatorer for underliggende prisvekst.

Oversikt over noen mål på underliggende inflasjon:
KPI-JA: konsumprisindeksen justert for reelle avgiftsendringer

KPI-JE: konsumprisindeksen uten energiprodukter.

KPI-JAE: konsumprisindeksen uten energivarer og justert for reelle avgiftsendringer

Trimmet gjennomsnitt:
Ved beregning av trimmet gjennomsnitt utelates de mest ekstreme prisbevegelsene i hver måned. Metoden anvendes på den samlede konsumprisutviklingen og kan derfor ikke sammenliknes med KPI-JAE. Et iboende problem med denne type mål er den vilkårligheten som ligger i utelatelsen av enkeltpriser. For eksempel vil en kraftig økning i energipriser en måned bli utelatt, mens et påfølgende gradvis fall i energiprisene kan bli tatt med.

Vektet median:
er et gjennomsnittmål som beregnes ved å rangere prisendringene fra de ulike delindeksene konsumprisindeksen etter størrelse og deretter finne den midterste prisendringen (hensyn tatt til vektene)

I tillegg ser Norges Bank på en rekke andre prisindekser som for eksempel deflatorer i nasjonalregnskapet, produsentprisindekser, deflatorer i detaljomsetningen og byggekostnadsindekser.”

For ei vurdering av dei pengepolitiske konsekvensane av å endre målet på kjerneinflasjonen, viser ein til spørsmål 3.