Spørsmål nr. 612 fra Hill-Marta Solberg 21. april 2004

Jeg viser til brev 22. april 2004 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra Hill-Marta Solberg:

”Nordland fylkesskattekontor skriver i brev 22.3.04 at Vestvågøy kommune m.fl. kan påregne minimalt med momskompensasjon i forbindelse med bygging og etablering av Lofoten hest- og helsesenter. Vil statsråden medvirke til at det i praktiseringen av ordningen med merverdiavgiftskompensasjon ikke blir lagt en så snever fortolkning av begrepet ”lovpålagte oppgaver”, at dette hinder gode samarbeidsløsninger mellom kommuner og private aktører innenfor sektorene helse, sosial og undervisning?

Begrunnelse:

Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2001 å bevilge 3,2 mill. kr. over kap. 743, post 62 ”Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern” til etablering av Lofoten Hest- og Helsesenter. Senteret skal være landets første kompetansesenter for poliklinisk terapeutisk bruk av hest, rettet mot klienter med psykiske lidelser. En har nå startet oppføring av bygg med ridehall, staller, kontorer, m.v. på Fygle i Vestvågøy kommune.

Senteret skal eies og drives av en stiftelse. Kommunen, Nordlandssykehuset Lofoten og private ildsjeler er og har vært pådrivere og er representert i de styrende organer i stiftelsen. Driften av senteret skal skje i nært samarbeid med kommunens helse- og sosialtjeneste og med sykehuset. Kommunen vil også bidra med driftstilskudd. Vestvågøy kommune har dessuten påtatt seg byggherreansvaret og prosjektledelsen og vil overdra bygget til stiftelsen.

Senteret er finansiert hovedsakelig med offentlige tilskudd, etter følgende fordeling: Sosial- og helsedirektoratet (3,2 mill. kr.), Kulturdepartementet (2,4 mill. kr.), Nordland fylkeskommune (1,4 mill. kr.), Vestvågøy kommune (0,9 mill. kr.) og egenkapital og lån (2,0 mill. kr.).

Driften av senteret vil hovedsakelig være rettet mot to målgrupper:

1. Bruk av hest til poliklinisk terapeutisk behandling av brukere med psykiske lidelser. En har inngått en intensjonsavtale med Psykiatrisk poliklinikk ved Nordlandssykehuset Lofoten, som vil kjøpe tjenester hos senteret til sine brukere. Det legges opp til et nært samarbeid med helse- og sosialtjenesten i kommunen.
2. Bruk av hest til habilitering og rehabilitering av brukere med fysiske lidelser eller funksjonshemminger. Her vil en ansette rideterapeuter. Slik rideterapi kan gi rett til refusjon fra folketrygden.”

Svar:

Med virkning fra 1. januar 2004 ble det innført en ny ordning med generell kompensasjon for merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner mv. Formålet med ordningen er i enda større grad å nøytralisere konkurransevridninger som følge av merverdiavgiftssystemet. Merverdiavgiftsregelverket kan skape vridninger når en ikke-merverdiavgiftspliktig virksomhet står overfor valget om å kjøpe en merverdiavgiftspliktig ytelse fra andre eller å produsere denne selv. Kjøpes ytelsen fra andre påløper det merverdiavgift som ikke kan fradragsføres av virksomheten. Produseres ytelsen med egne ansatte påløper det ikke merverdiavgift. Den nye kompensasjonsordningen innebærer at kommunene får kompensert merverdiavgiften på anskaffelse av alle varer og tjenester. På denne måten vil kjøp og egenproduksjon av tjenester likestilles. Kompensasjon for merverdiavgift som utbetales til kommunesektoren finansieres gjennom en engangsreduksjon i kommunenes frie inntekter. Ordningen skal således være provenynøytral.

Ordningen kan medføre nye konkurransevridninger mellom kommunale og private og ideelle virksomheter som yter tjenester som ikke er merverdiavgiftspliktige, som for eksempel helse- og undervisningstjenester. Slik konkurransevridning kan oppstå som følge av at kommunene vil få kompensert merverdiavgiften på sine anskaffelser, mens de private og ideelle virksomhetene verken vil få fradrag eller kompensasjon for merverdiavgift på sine anskaffelser. De private og ideelle virksomhetene vil dermed kunne ha høyere kostnader knyttet til produksjonen av tjenestene enn tilsvarende kommunale institusjonene, men jeg minner om at kommunene jo er trukket tilsvarende i overføringene fra staten.

For likevel i noen grad å motvirke slike konkurransevridninger er også private og ideelle virksomheter som produserer helsetjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt ved lov å utføre omfattet av kompensasjonsordningen. Også for de private virksomhetene som omfattes av ordningen, skal kompensasjon for merverdiavgift dekkes inn gjennom reduserte overføringer.

Det er mange felt hvor det forekommer kommunal aktivitet. Dette vil i stor utstrekning kunne variere fra kommune til kommune. Dersom kompensasjonsordningen skulle omfatte alle private og ideelle virksomheter som driver samme form for aktivitet som en kommune, ville ordningen blitt svært omfattende både når det gjelder antallet kompensasjonsberettigede og de samlede kompensasjonsbeløp. Departementet kjenner ikke til noe land hvor et slikt system er gjennomført. Det ville videre være vanskelig å finansiere en slik ordning gjennom trekk i overføringene fra stat og kommune. Det er derfor nødvendig å begrense hvilke private og ideelle virksomheter som skal omfattes av ordningen til kjerneområdet for kommunal tjenesteyting.

Jeg anser det viktig at kompensasjonsordningen ikke skal være til hinder for gode samarbeidsløsninger mellom kommunene og private aktører. Det er imidlertid så kort tid siden ordningen trådte i kraft at det foreløpig er for tidlig å vurdere praktiseringen av denne. Det tas sikte på å foreta en evaluering av ordningen når det har gått noe mer tid.

Når det gjelder den konkrete saken som det henvises til i spørsmålet, er det vanskelig for meg å vurdere denne i forhold til gjeldende regelverk. Dersom kommunen mener uttalelsen ikke er i samsvar med gjeldende regelverk, bør saken forelegges Skattedirektoratet for en fornyet vurdering.

Med hilsen
Per-Kristian Foss