Svar på spm nr. 890 fra Gjermund Hagesæter av 08.09.2004

Spørsmål nr. 890 fra stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter av 8. september 2004

Jeg viser til brev av 8.september 2004 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentanten Gjermund Hagesæter:

”Norsk Barnehjelp er en humanitær hjelpe- og bistandsorganisasjon, som gjennom kommisjon selger kort med motiv tegnet av barn, til en betydelig overpris, for å finansiere sitt arbeid for barn som er i en vanskelig situasjon verden over. Er Finansministeren enig i at et slikt salg til betydelig overpris skal være gjenstand for merverdiavgift etter mval § 5, 1. ledd, bokstav d, slik at de som velger å støtte Norsk Barnehjelps arbeid også må gi en betydelig andel av beløpet til statskassen?

Begrunnelse:

Norsk Barnehjelp selger kort med motiver tegnet av barn for å finansiere sitt arbeid. Salget foregår via kommisjonær, ettersom dette gir Norsk Barnehjelp en fast trygg inntekt, og erfaringsvis en høyere inntekt enn om Norsk barnehjelp skulle administrert telefonsalget selv. Dette er et godt privat initiativ som bidrar til å finansiere veldedighet, men som i dette tilfellet blir sabotert. Kortene koster 125 kr per stykk. Produksjonskostnadene er marginale.

Ifølge mval § 5, 1. ledd, bokstav d er omsetning fra veldedige og allmennyttige institusjoner til en betydelig overpris unntatt fra merverdiavgift. Unntaket gjelder også slikt salg fra kommisjonær.

Ligningsmyndighetene kaller dette salget avgiftspliktig ”fund raising/telemarketingtjeneste”, ettersom de mener omsetningen synes å fremstå som støtte til et veldedig formål, mens motytelsen i form av kort synes å ha en mer underordnet betydning. Ligningsmyndighetene mener kortene ikke fremstår som vare av noen verdi. Dette er en innskrenkende tolking, hvilket krever lovhjemmel. Noe som ikke foreligger i dette tilfellet.

Loven har sin bakgrunn i ønsket om å holde salget av UNICEF-kort utenfor avgiftsområdet. Norsk Barnehjelps kortsalg kan ikke sies å ha vesensforskjell med UNICEF-kort. Det vil naturligvis dempe givergleden dersom en betydelig andel av beløpet går til Fylkesskattesjefen.

Det er observert avvikende uttalelser fra ulike ligningskontorer på dette området, og en klargjøring av regelverket fra Finansdepartementet er ønskelig på et område som har vesentlig virkning for sårbart humanitært arbeid.

Støtte til slike organisasjoner oppnås gjerne etter tre modeller: Loddsalg, pengestøtte, eller salg av varer til betydelig overpris.

Ved fortolking av lovverket virker det lite gjennomtenkt at avgiftsbelastningen avhenger av hvilken modell som benyttes. Per i dag oppnår man avgiftsfritak dersom man ber om støtte i form av å selge lodd. Dersom man ber om ren pengestøtte påløper det avgift (slik ligningsmyndighetene klassifiserer kortsalget i dette tilfellet, og som synes å være feilaktig). Det vil være fritak for støtte i form av salg av gjenstander til betydelig overpris.

Med spørsmålet ønsker man å sette søkelys på om Finansministeren er enig i at bidrag til veldedige organisasjoner ikke burde være gjenstand for merverdiavgift. Videre om finansministeren ser, og ønsker å prioritere, behovet for klare bestemmelser og retningslinjer på dette området, hvilket bør skje snarlig.”

Svar:

Stortingsrepresentant Hagesæter tar i sitt spørsmål opp forståelsen av merverdiavgiftsloven

§ 5 første ledd bokstav d). Bestemmelsen omhandler veldedige og allmennyttige institusjoners og organisasjoners omsetning av kort, brosjyrer, kalendere og andre gjenstander av ubetydelig verdi. Som du nevner er omsetning av slike varer til betydelig overpris unntatt fra merverdiavgiftsplikten. Unntaket omfatter også slik omsetning fra kommisjonær.

I spørsmålet vises det til at ligningsmyndighetene har konkludert med at Norsk Barnehjelps omsetning av kort er avgiftspliktig. Da det ikke er ligningsmyndighetene, men fylkesskattekontorene, som uttaler seg om slike konkrete merverdiavgiftsspørsmål, er jeg noe usikker på hva disse uttalelsene gjelder.

Etter å ha undersøkt saken har jeg fått opplyst at Norsk Barnehjelp i brev av 17. august 2004 henvendte seg til sitt fylkesskattekontor med forespørsel om en vurdering av avgiftsplikten ved ulike former for telefoninnsamling. Formålet med forespørselen var å finne ut hvilke alternativer som kunne være aktuelle for å øke organisasjonens inntekter. Fylkesskattekontoret gjorde i brev av 24. august 2004 rede for merverdiavgiftsreglene på området, herunder på hvilke betingelser et slik salg vil være unntatt merverdiavgift. I forespørselen ble det ikke oppgitt hvilket alternativ organisasjonen selv ønsket å velge. Fylkesskattekontoret har av den grunn ikke konstatert at det foreligger avgiftsplikt, men opplyst at dersom omsetningen skjer på nevnte vilkår, så vil den være utenfor avgiftsområdet, dvs. unntatt merverdiavgiftsplikt.

Hvilket alternativ Norsk Barnehjelp har valgt for å samle inn midler til sitt veldedige formål, har jeg som nevnt ikke kjennskap til. Det er derfor ikke mulig for meg å vurdere denne saken konkret. Dersom omsetningen av kortene skjer på de vilkår som det er redegjort for i fylkesskattekontorets brev, så vil det imidlertid ikke foreligge avgiftsplikt for Norsk Barnehjelp.

Avslutningsvis vil jeg i tillegg bemerke at det er innført en rekke særregler på merverdiavgiftens område for veldedige og allmennyttige organisasjoner og institusjoner. Disse reglene innebærer for en stor grad at det er mulig for disse å skaffe til veie midler til det aktuelle formål uten at det må beregnes merverdiavgift. Det er på den annen side viktig at reglene ikke innebærer at vanlige næringsdrivende får en konkurranseulempe.

Med hilsen

Per-Kristian Foss