Vedr. Ot.prp. nr. 74 (2003-2004) – endring av premietariffer

Jeg viser til brev fra Finanskomiteen ved saksordfører Heidi Larssen av 19. oktober 2004.

Spørsmål (nr 5):
Jeg viser til brev fra Norske Pensjonskassers Forening v/Håkon Persen datert 30.09.04 om endringene i lov om livsforsikringsvirksomhet angående ny pristariff og premieberegning i forhold til allerede opptjente pensjonsrettigheter, og ber om departementets kommentarer til det.

Svar:
A
Her i avsnitt A gjengir jeg kort svarene våre på de spørsmål som reises i brevet fra Pensjonskasseforeningen:

1. premien skal beregnes for ett år av gangen, jf. lovforslaget § 8a-5.
2. premien skal bygge på gjeldende pristariff. Pristariffen bygger bl.a. på beregningsrenten, jf. lovforslaget § 8a-3 sjette ledd.
3. selskapet har adgang til å endre sine pristariffer (inkludert beregningsrenten) med rimelig varsel (men ikke plikt til å endre dem hvert år), jf. lovforslaget § 8a-4. Beregningsrenten styrer hvor store avsetninger som kreves hvert år i forhold til de fremtidige pensjonsforpliktelsene.
4. dersom selskapet endrer beregningsrenten, skal bare avsetningene for forpliktelser som oppstår etter endringen beregnes på grunnlag av den nye beregningsrenten, jf. lovforslaget § 8a-16 annet ledd.
5. selskapet står med andre ord fritt til å endre prisen for sine tjenester med virkning også for tjenester i forhold til bestående bestand, men beregningsrenten og kravet til størrelsen på avsetningene (premiereserven) kan bare endres med virkning fremover.

B
I det følgende vil jeg gå noe nærmere gjennom selve saken, slik at Finanskomiteen ser bakgrunnen for svarene ovenfor.

Det kan da kanskje innledningsvis være nyttig med en oversikt over mer generelle, grunnleggende, prinsipper i lovforslaget:

1. Kollektive pensjonsordninger er løpende kontraktsforhold, hvor premien beregnes for ett år ad gangen. Premien for hver arbeidstakers opptjening av pensjonsrett i løpet av ett års tjenestetid er fastsatt slik at innbetalt premie med tillegg av en fastsatt avkastning (beregningsrente) pr. år i alle år frem til pensjonsalder skal være tilstrekkelig til å gi dekning for utbetaling av den ytelse som er opptjent gjennom den samme ett-årige tjenestetiden.
2. Selskapet plikter å ha fondsavsetning (premiereserve) som tilsvarer nåverdien av den pensjonsrett som er opptjent. Er det betalt premie for en opptjent pensjonsrett på grunnlag av 4% garantert avkastning (beregningsrente), beregnes kravet til nåverdien (premiereserven) med en diskonteringsrente på 4 % helt frem til pensjonsalderen. Dersom selskapet fastsetter premien ut fra at avkastningen hvert år i perioden frem til pensjonsalder blir for eksempel 3 %, blir kravet til avsetning, og premien selskapet må kreve fra kunden i det aktuelle året, tilsvarende høyere.
3. Ved beregningen av premier skal selskapet alltid benytte de til ”enhver tid gjeldende pristariffer” (lovutkastet § 8a-5 første og annet ledd). Premien skal betales forskuddsvis for hvert år (§ 8a-5 annet ledd), og skal gå til dekning av kostnadene ved opptjening av pensjonsrettigheter i vedkommende år. Opptjente pensjonsrettigheter skal til enhver tid være sikret ved fondsavsetning i selskapet tilsvarende nåverdien av opptjente rettigheter, beregnet etter den beregningsrente som er lagt til grunn for premieinnbetaling i de år opptjeningen har funnet sted, og det kreves at selskapet skal ha eiendeler som minst tilsvarer fondsavsetningene (lovforslaget § 8a-16 sammenholdt med § 8a-7 annet ledd).
4. Selskapet skal hvert år øke fondsavsetningene for å dekke nåverdien av økingen av forsikringsforpliktelsene i løpet av året (lovforslaget 8a-16 tredje ledd), beregnet etter den beregningsrente som ligger til grunn for premieinnbetalingen.
5. Etter lovutkastet § 8a-6 skal selskapet ha gitt melding om de pristariffer det har fastsatt. Det samme gjelder hvis selskapet vil endre sine pristariffer. Meldingen til Kredittilsynet skal angi prinsippene for utformingen av pristariffene (beregningsgrunnlaget for pensjonsordningen). Beregningsgrunnlaget vil omhandle bl.a. forhold vedrørende forventet avkastning (beregningsrenten) og de forutsetninger som legges til grunn vedrørende dødelighet og uførhet.

Situasjonen etter lovforslaget dersom livsforsikringsselskapet/pensjonskassen velger å endre pristariffen, kan beskrives som følger:

1. Adgangen til å endre pristariffer fremgår av § 8a-4. Selskapet skal fastsette fra hvilket (fremtidig) tidspunkt de nye tariffene skal gjelde. Plikten til å gi melding til Kredittilsynet etter lovforslaget § 8a-6 gjelder også, se § 8a-6 første ledd som krever at prinsippene for beregningene av nye premier skal meddeles.
2. I forhold til pensjonsordninger med premiebetaling på forskudd for hvert år vil endring av pristariffer bare få virkning for beregningen av den premie som skal betales ved første kommende ordinære premieforfall og deretter så lenge den aktuelle pristariffen gjelder, dvs. normalt tidligst fra premieforfallet for forskuddspremien for neste år (lovforslaget § 8a-5 annet ledd).
3. Etter at endrede pristariffene er trådt i kraft, skal de årlige fondsavsetninger til sikring av pensjonsrettigheter opptjent etter tidspunktet for ikrafttreden - og finansiert med premier beregnet etter de nye tariffene - beregnes etter det beregningsgrunnlag som ligger til grunn for de nye pristariffene og som er meddelt Kredittilsynet. Dette fremgår av lovforslaget § 8a-16 annet ledd annet punktum hva angår beregningsrenten.
4. For pensjonsrettigheter opptjent før endringen av pristariffene, er avsetningskravet bestemt av det beregningsgrunnlag som gjaldt da rettighetene ble opptjent.
5. Er f. eks. beregningsrenten redusert fra 4 til 3 % med virkning fra 1.1. 2004 skal nåverdien (premiereserven) for pensjonsrettigheter opptjent ved tjenestetid før 2004 fortsatt beregnes etter en diskonteringsrente på 4 %, mens pensjonsrettigheter opptjent som følge av premieinnbetaling etter dette tidspunkt skal verdiberegnes etter den nye og lavere renten på 3 %. For en arbeidstaker som har 20 års tjenestetid når pristariffen endres, og har 10 år igjen til pensjonsalder betyr dette at
6. • premiereserve til sikring av pensjonsrett opptjent gjennom de første 20 års tjenestetid skal selskapet fortsatt sørge for får en verdiøkning som svarer til 4 pst. årlig rente, uten adgang til å kreve inn noe ny betaling av premie i den anledning, og selskapet må hvert år sette av nåverdien av de fremtidige forpliktelsene basert på disse rettighetene ut fra en diskonteringsrente på 4 pst.
   • premiereserve til sikring av pensjonsrett som opptjenes ved de 10 års tjenestetid som kommer etter at pristariffen ble endret skal selskapet sørge for får en verdiøkning som svarer til 3 pst. årlig rente, og selskapet må hvert år sette av nåverdien av de fremtidige forpliktelsene basert på disse rettighetene ut fra en diskonteringsrente på 3 pst.
   • Dette følger av lovutkastet § 8a-16 annet ledd annet punktum som omtaler ”forpliktelser som oppstår etter endringen”. Forpliktelser som består ved endringen skal altså ikke berøres – det er allerede betalt full premie for disse.

C
Ut fra Pensjonskasseforeningens notat synes det som om foreningen er mest opptatt av om livsforsikringsselskapet (eller pensjonskasseen) selv skal dekke sin forpliktelse til ”oppreservering” av premiereserven for allerede opptjente pensjonsrettigheter, eller om det – ved en endring av pristariffer – kan få dekket merkostnadene ved dette via de nye pristariffene. At dette ikke skal være mulig, fremgår hvis vi tenker oss at en arbeidstaker har vært ansatt ett år på det tidspunkt endringen skjer, og han da slutter i bedriften. Da har han opptjent en pensjonsrett tilsvarende ett års tjenestetid etter sitt lønnsnivå, og for det har selskapet fått en premie basert på en 4 pst. beregningsrente. Da vil arbeidstakeren få en fripolise, dvs. det skal ikke betales noe mer fra bedriftens eller hans side, men selskapet er fortsatt forpliktet til å øke premiereserven for fripolisen med 4 pst. avkastning for hvert av årene frem til pensjonsalderen og utbetaling av pensjon.

I forhold til de spørsmål Pensjonskasseforeningen tar opp i notatet må det skilles mellom den pris selskapet tar for de tjenestene selskapet yter, (som etter gjeldende regler implisitt betales årlig gjennom overskuddsdelingen, men som etter lovforslaget skal prises separat, med unntak av fripoliser, der overskuddsdeling foreslås videreført) og avsetningskravet, dvs. hvor mye kapital selskapet må sette av for å møte fremtidige forpliktelser (premiereserven). Både etter lovforslaget og etter gjeldende regelverk bestemmes dette av de forhold som legges til grunn når pensjonen tjenes opp/forsikringen betales.

Som nevnt over skal selskapet bare ha adgang til å endre beregningsrenten, som styrer avsetningskravet (og dermed kravet til hvor stor premiereserven må være), med virkning for fremtidig opptjening etter at tariffen er endret. Det vises til lovforslaget § 8a-16 annet ledd.

Prisen selskapet tar for for eksempel å forvalte premiereserven skal imidlertid kunne endres også med virkning for forvaltning av eksisterende premiereserve på tidspunktet for endring av premietariffen. Hvis premiereserven er 10 mill. kr., og selskapet velger å endre prisen for forvaltning fra (tilfeldig valgt eksempel) 0,75 til 1,0 pst. av forvaltet beløp, vil prisen kunden må betale gå opp tilsvarende for forvaltning av hele premiereserven, ikke bare økning i reserven som kommer til etter endringstidspunktet.

Vi mener at innholdet av reglene fremgår klart av lovforslaget når de forskjellige bestemmelsene i lovforslaget sees i sammenheng.

Med hilsen

Per-Kristian Foss

Gjenpart: Stortingets finanskomite