Svar på spm. 101 fra Finanskomiteen/SPs fraksjon av 16.10

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 02/3782

Spørsmål nr. 101, fra Finanskomiteen/ Senterpartiets fraksjon, av 16. oktober 2002, vedrørende Statsbudsjettet 2003

"Hva er provenyet av å heve fiskerifradraget til 100 000 kroner eller til 125 000 kroner"

Svar:

Beregninger i SSBs skattemodell LOTTE viser at en økning av det maksimale beløpet for fiskerfradraget til 100 000 kroner årlig medfører et provenytap på om lag 30 mill. kroner påløpt og om lag 25 mill. kroner bokført i 2003. Økes det maksimale beløpet for fiskerfradraget til 125 000 kroner, anslås provenytapet til om lag 50 mill. kroner påløpt og 40 mill. kroner bokført.

Anslått provenytap er oppgitt i forhold til Regjeringens forslag for 2003. I beregningene er det lagt til grunn at den maksimale beløpsgrensen for sjømannsfradraget holdes uendret på 80 000 kroner pr. år. Sjømanns- og fiskerfradraget er samordnet. I beregningene er det derfor lagt til grunn at den maksimale beløpsgrensen for skattytere som har krav på både sjømanns- og fiskerfradrag, settes lik den maksimale beløpsgrensen for fiskerfradraget.

I prinsippet vil det være mulig å innføre ulike maksimale beløpsgrenser for sjømannsfradraget og fiskerfradraget. I praksis er det trolig mange av de som gjør krav på sjø­manns­fradraget, som alternativt kunne gjort krav på fiskerfradraget. Ulike maksimalgrenser for fradragene vil derfor trolig føre til en viss tilpasning, ved at flere vil kreve fiskerfradrag etter en slik endring. Det er imidlertid ikke tatt hensyn til en slik tilpasning i provenyanslagene over. Anslagene kan derfor under­vurdere det faktiske provenytapet av å øke fiskerfradraget uten å øke sjømannsfradraget. Videre må det forventes økte administrative kostnader om de to fradragene skal ha ulike beløpsgrenser. Økte administrative kostnader og økte motiver til skattemessig tilpasning taler mot å innføre ulike maksimale beløpsgrenser for de to fradragene.