Svar på spm. 163 - 176 fra Finanskomiteen/APs fraksjon, 01.11

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 02/4040

Spørsmål nr. 163, fra Stortingets finanskomité v/Arbeider-partiets fraksjon, av 1. november 2002, vedrørende Statsbudsjettet 2003

”Utdannings- og forskningsdepartementet skriver i sitt budsjett at departementet vil styrke de forebyggende tiltakene for å hindre frafall i videregående opplæring. Hva består departementets styrking av, hva slags tiltak innebærer dette?”

Spørsmålet har blitt forelagt Utdannings- og forskningsdepartementet som har gitt følgende svar:

"Utdannings- og forskningsdepartementet vil styrke de forebyggende tiltakene for å hindre frafall i videregående opplæring, blant annet gjennom oppfølging av St. meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom. I Regjeringens budsjettforslag for 2003 er det foreslått å bevilge 8 mill. kroner til å styrke arbeidet for å forhindre frafall i videregående opplæring. Midlene vil blant annet benyttes i forbindelse med et pilotprosjekt i 3-4 regioner, med sikte på styrking av oppfølgingstjenestens og rådgivningstjenestens arbeid og samarbeid. Prosjektet har tre konkrete målsettinger:

• Forebygge og forhindre frafall
• -
• Fange opp og veilede ungdom tilbake i arbeid eller utdanning
• -
• Bedre statistikkgrunnlaget og dokumentasjonen på feltet

Målgruppen er ungdom i grunnskole og videregående opplæring. Det vil bli rettet et spesielt fokus mot minoritetsspråklige elever, fordi disse utgjør en stor andel av gruppen som faller fra i videregående opplæring. I tillegg vil Utdannings- og forskningsdepartementet, i samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet, arbeide med en helhetlig tilnærming til utdannings- og yrkesveiledning."

Spørsmål nr. 164, fra Stortingets finanskomité v/Arbeider-partiets fraksjon, av 1. november 2002, vedrørende Statsbudsjettet 2003

”Post 70 tilskudd til utvikling av musikk- og kulturskolene

Regjeringen foreslår å avvikle tilskuddet. Vi ber om departementets vurdering av hva slags betydning dette har for utviklingen av musikk- og kulturskoletilbudet, på bakgrunn av at departementet vil: ”..medvirke til at det blir etablert samarbeid mellom skole- og kultursektor på alle forvaltningsnivå for å utvikle den kulturelle skolesekken.”

Spørsmålet har blitt forelagt Utdannings- og forskningsdepartementet som har gitt følgende svar:

"I St.prp. nr. 1 (2002-2003) fra Utdannings- og forskningsdepartementet heter det at ” Ein legg også vekt på å knytte kulturtilboda i skolen sterkare saman med aktivitetane i musikk- og kulturskolane. For å realisere ”Den kulturelle skolesekken” er det etablert samarbeid mellom skole- og kultursektoren på alle forvaltningsnivå.”

Satsingen på kultur i skolen har økt betydelig de senere år. Skolens kulturelle dimensjon er forankret i generell del av læreplanverket, prinsipper og retningslinjer for opplæring i grunnskolen og læreplaner i fagene. Kulturelle tiltak må ses i sammenheng, og skolen og den enkelte elev er mottaker og bruker av varierte kulturuttrykk. De kommunale musikk- og kulturskolene gir barn og unge frivillige kulturtilbud og er hjemlet i opplæringsloven. I arbeidet med ”Den kulturelle skolesekken” samarbeider Kultur- og kirkedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet for å skape en styringsstruktur som på best mulig måte ivaretar behovene i begge sektorene, og som omfatter alle forvaltningsnivå. Videre satses det på skolebibliotek, aktiviteter for å fremme elevers leselyst og bruk av institusjoner som f.eks. museer og vitensentre."

Spørsmål nr. 165, fra Stortingets finanskomité v/Arbeider-partiets fraksjon, av 1. november 2002, vedrørende Statsbudsjettet 2003

”Post 70, i kap 224 Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring

Departementet skriver i sitt budsjettforslag at budsjettforslaget vil dekke tilskudd til de samme mottakerne som i 2002 med disse endringene: Tilskudd til skolevalg går ut, mens tilskudd til den norske bibelbussen kommer inn som nytt. Vi ber om departementets begrunnelse for dette.”

Spørsmålet har blitt forelagt Utdannings- og forskningsdepartementet som har gitt følgende svar:

"Det vises til brev fra Utdannings- og forskningsdepartementet til Stortinget av 15. oktober 2002 vedrørende rettelser til St.prp. nr. 1 (2002-2003), der det blant annet heter at; ” Under omtalen av kap. 224 post 70 på side 71 oppgis det at det er gitt tilskudd til blant annet gjennomføring av skolevalg i 2002, samt at det i budsjettforslaget for 2003 foreslås å ikke sette av midler til dette tiltaket. Det riktige er at det foreslås å gi tilskudd til gjennomføring av skolevalg i 2003. Det er ikke gitt tilskudd til gjennomføring av skolevalg i 2002.”"

Spørsmål nr. 166, fra Stortingets finanskomité v/Arbeider-partiets fraksjon, av 1. november 2002, vedrørende Statsbudsjettet 2003

”Post 75 Særskilt tilskudd til toppidrettsgymnas

Regjeringen foreslår å avvikle tilskuddet til toppidrettsgymnas. Samtidig foreslår departementet en økning av tilskuddet til private skoler, ca. 455 millioner kr. Hva slags konsekvens har dette for tilbudet om toppidrett ved Wang Handelsskole og Norges Toppidrettsgymnas? Vi ber om departementets vurdering av dette.”

Spørsmålet har blitt forelagt Utdannings- og forskningsdepartementet som har gitt følgende svar:

"Av hensyn til det samlede budsjettopplegget er det særskilte tilskuddet til toppidrettsgymnas foreslått avviklet fra 1. januar 2003. Samtidig er det foreslått å øke bevilgningen til private skoler over kap. 240 post 70. Dersom aktiviteten ved Wang handelsskole og Norges toppidrettsgymnas videreføres på samme nivå i 2003 som i 2002, vil det samlede tilskuddet til Wang handelsskole øke med om lag 0,8 mill. kroner, mens det samlede tilskuddet til Norges toppidrettsgymnas vil bli redusert med om lag 0,5 mill. kroner. Beregningene er foretatt med utgangspunkt i tilskuddssatsene for 2002 og 2003, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1 (2002-2003), inkl. rettelser i brev fra Utdannings- ogforskningsdepartementet til Stortinget av 15. oktober 2002."

Spørsmål nr. 167, fra Stortingets finanskomité v/Arbeider-partiets fraksjon, av 1. november 2002, vedrørende Statsbudsjettet 2003

”Regjeringen foreslår en ny støtteordning for unge elever med rett til videregående opplæring. Det foreslås 50 mill. Regjeringen foreslår også at det blir innført et behovsprøvd stipend til læremiddel som er en del av den nye støtteordningen. Vi ber om departementets vurdering av hvor mange elever man tror vil kunne falle inn under denne ordningen. Vi ber også om hva som er den regnskapsmessige budsjettvirkningen av den foreslåtte nye støtteordningen for 2003, sammenlignet med 2002. Vi ber departementet svare på om hvor mange borteboere i den nye ordningen, sammenlignet med den nåværende, som vil få lavere stipend. Vi ber også departementet om svar på hvor mye av denne støtteordningen som utgjør støtte til behovsprøvd læremiddel.”

Spørsmålet har blitt forelagt Utdannings- og forskningsdepartementet som har gitt følgende svar:

"Anslag fra Lånekassen viser at om lag 45 000 elever vil være berettiget til behovsprøvd læremiddelstipend etter den nye støtteordningen i skoleåret 2003/2004.

I undervisningsåret 2001-2002 ble det utbetalt til sammen 1 167 mill. kroner i stipend til elever i videregående opplæring. I forbindelse med innføring av ny støtteordning for elever i videregående opplæring foreslår Regjeringen å øke bevilgningen med ytterligere 50 mill. kroner i statsbudsjettet for 2003. For undervisningsåret 2003-2004 innebærer dette en styrking av støtteordningen til elever i videregående opplæring med om lag 100 mill. kroner.

Lånekassens beregninger viser at om lag 16 500 borteboere vil få utbetalt lavere stipend i den nye støtteordningen, sammenlignet med dagens støtteordning. Om lag 13 000 elever vil kun være berettiget til å motta det ikke-behovsprøvde botilskuddet. Om lag 7 600 borteboere vil få utbetalt et høyere stipend enn i dagens støtteordning. Ser man hjemmeboere og borteboere under ett, vil om lag 28 500 elever fra familier med inntekt under kr 200 000, få vesentlig høyere stipend i den nye stipendordningen, sammenlignet med dagens støtteordning.

For skoleåret 2003-2004 vil utbetalinger til læremiddelstipend utgjøre om lag 155 mill. kroner. Maksimalt læremiddelstipend utgjør kr 3 500 per skoleår og foreslås utbetalt ved semesterstart. Dette innebærer at om lag 78 mill. kr vil bli utbetalt som læremiddelstipend i 2003."

Spørsmål nr. 168, fra Stortingets finanskomité v/Arbeider-partiets fraksjon, av 1. november 2002, vedrørende Statsbudsjettet 2003

”Universitets- og Høgskolerådet hevder at universitetene i forbindelse med beregningen av lønns- og priskompensasjon for 2003 vil bli underfinansiert med 140 mill. kr. Sammenlignet med det prinsipp for kompensasjon som er lagt til grunn for høgskolene. Ber i den forbindelse om departementets vurdering av dette.”

Spørsmålet har blitt forelagt Utdannings- og forskningsdepartementet som har gitt følgende svar:

"Universitetene ble nettobudsjetterte tilskuddsinstitusjoner i 2001. Som en overgangsordning fikk universitetene kompensert faktisk lønns- og prisvekst i 2001 og 2002 (dvs. i overgangsåret og påfølgende år). Fra budsjettåret 2003 er det i budsjettforslaget lagt opp til at universitetene blir kompensert for forventet lønns- og prisvekst. I budsjettforslaget for 2003 er det lagt inn en samlet kompensasjon for forventet lønns- og prisvekst til universitetene på 3,9 pst. Kompensasjon på bakgrunn av forventet lønns- og prisvekst kan i ulike år føre til underkompensasjon eller overkompensasjon, avhengig av den faktiske lønns- og prisveksten. Høgskolene blir i 2003 kompensert for faktisk lønns- og prisvekst.

Eksempelvis er Norges handelshøgskole (som ble nettobudsjettert i fra 1. januar 2002 og fremdeles er i overgangsperioden) i forslaget til budsjett for 2003 kompensert for en samlet lønns- og prisvekst tilsvarende 5,9 pst. Dersom samme prosentsats ble lagt til grunn for universitetene, ville dette ha medført ytterligere 140 mill. kroner i kompensasjon til universitetene. I tillegg til ovennevnte vil ikke universitetene bli kompensert høsten 2003 for effekten av lønnsoppgjøret i 2003."

Spørsmål nr. 169, fra Stortingets finanskomité v/Arbeider-partiets fraksjon, av 1. november 2002, vedrørende Statsbudsjettet 2003

”Innspill fra høringsinstansene viser at noen høgskoler for eksempel Høgskolen i Hedmark kommer spesielt dårlig ut i tildeling for 2003 som vil bety betydelige kostnadsreduksjoner og rammer undervisningen. Dette begrunnes i at det som grunnlag for basistildelingen er tatt utgangspunkt i ett budsjettår (2000) og ikke i gjennomsnittsdata over flere år. Det bes om departementets vurdering av disse høgskolene situasjon og om det vil være aktuelt med en skjønnsmessig kompensasjon for de enkelte negative utslag av den nye finansieringsmodellen.”

Spørsmålet har blitt forelagt Utdannings- og forskningsdepartementet som har gitt følgende svar:

"I det nye finansieringssystemet for universitetene og høgskolene gis en del av bevilgningen til institusjonene på bakgrunn av oppnådde resultater. I forslaget til statsbudsjett for 2003 er antallet avlagte vekttall i 2001 lagt til grunn for størrelsen på denne budsjettkomponenten. Institusjoner som har en nedgang i antall avlagte vekttall i forhold til utgangsposisjonen i 2001 vil få redusert sin budsjettramme i det nye finansieringssystemet.

I tilfeller der det har vært grunnlag for å tro at vekttallsproduksjonen i 2001 ikke gir et rimelig uttrykk for den normale aktiviteten ved en institusjon, har Utdannings- og forskningsdepartementet gått gjennom vekttallsproduksjonen i nært samarbeid med institusjonene. Høgskolen i Hedmark er en av institusjonene hvor det er foretatt en korrigering på bakgrunn av denne gjennomgangen.

Ved utarbeiding av det nye finansieringssystemet er det lagt vekt på at systemet skal være stabilt og påregnelig for institusjonene, samtidig som det skal inneha en betydelig resultatbasert komponent. Det er på denne bakgrunn ikke vurdert som ønskelig å innføre en skjønnsmessig kompensasjon for institusjoner som får budsjettreduksjoner i den resultatbaserte komponenten i finansieringssystemet."

Spørsmål nr. 170, fra Stortingets finanskomité v/Arbeider-partiets fraksjon, av 1. november 2002, vedrørende Statsbudsjettet 2003

”Ber departementet gi en begrunnelse for forskjellen i økning når det gjelder bevilgninger til henholdsvis private og statlige høgskoler.”

Spørsmålet har blitt forelagt Utdannings- og forskningsdepartementet som har gitt følgende svar:

"Korrigert for interne omdisponeringer, prisjustering og videreføring av vedtak om økt tilskudd til private høgskoler i Revidert nasjonalbudsjett for 2002, utgjør økningen i budsjettforslaget for 2003 under kap. 282 post 70 om lag 29,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002.

Av denne økningen utgjør 14,2 mill. kroner midler knyttet til gjennomføring av Kvalitetsreformen ved private høgskoler. I 2002 ble midler til Kvalitetsreformen kun fordelt mellom de statlige institusjonene. Disse midlene er videreført i 2003. I budsjettforslaget for 2003 er økningen i bevilgningene til Kvalitetsreformen fordelt proratarisk mellom både statlige og private utdanningsinstitusjoner. Fordelingen er foretatt på grunnlag av antallet avlagte studiepoeng. Studiepoeng avlagt ved lavere grad på universitetenes allmenfakulteter er gitt noe høyere vekt fordi utfordringene knyttet til gjennomføring av Kvalitetsreformen anses å være størst ved disse studiene, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2002-2003). For øvrig behandles studier ved statlige institusjoner og studier ved private høgskoler som er inkludert i finansieringsmodellen likt når det gjelder økningen i budsjettmidler til Kvalitetsreformen i 2003.

Det er videre foreslått å styrke undervisningsfinansieringen i det nye finansieringssystemet for private høgskoler med 2,9 mill. kroner. Økningen er knyttet til finansiering av studieplasser.

I budsjettet for 2003 er det foreslått midler til i alt ni nye stipendiatstillinger ved private høgskoler. Disse er fordelt mellom de tre private høgskolene som har rett til å tildele doktorgrad. I 2003 utgjør dette 2,4 mill kroner som halvårsvirkning. Videre er private høgskoler foreslått tilført 10 mill. kroner som en del av veksten i forskningsbevilgningene. Midlene foreslås benyttet til å opprette en egen forskningskomponent for fire høgskoler i det nye finansieringssystemet for private høgskoler. Det vises til Kirke- utdannings-, og forskningskomiteens merknader i Innst. S. nr. 337 (2000-2001) om at offentlige forskningsprogram skal være åpne for relevante fagmiljøer, uavhengig av om de er offentlige eller private. Det vises videre til merknaden i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-02) om at også finansieringsmodellen for private høgskoler bør være tredelt, med en egen forskningskomponent."

Spørsmål nr. 171, fra Stortingets finanskomité v/Arbeider-partiets fraksjon, av 1. november 2002, vedrørende Statsbudsjettet 2003

”Det bes om status for planleggingsprosessen av nytt sentralbygg for Høgskolen i Stavanger og eventuelt bevilgningsbehov for videreføring av planlegging evt. startbevilgning.”

Spørsmålet har blitt forelagt Utdannings- og forskningsdepartementet som har gitt følgende svar:

"Det foreligger nå forprosjekt for nytt sentralbygg for Høgskolen i Stavanger. Kostnadsramme for byggeprosjektet fastsettes på grunnlag av godkjent forprosjekt. Det er Finansdepartementet som godkjenner kostnadsrammen etter oversendelse fra Statsbygg. Forslag til endelig kostnadsramme er per dato ikke oversendt fra Statsbygg.

Dersom kostnadsrammen blir godkjent, vil det være et bevilgningsbehov på om lag 40 mill. kroner i første byggeår for å oppnå optimal fremdrift."

Spørsmål nr. 172, fra Stortingets finanskomité v/Arbeider-partiets fraksjon, av 1. november 2002, vedrørende Statsbudsjettet 2003

”Det foreslås at det ikke gis startbevilgninger til nye bygg i universitets- og høgskolesektoren i 2003. Det bes om en vurdering av hva slags konsekvenser dette har for de byggeprosjekt som har fått klarsignal.”

Spørsmålet har blitt forelagt Utdannings- og forskningsdepartementet som har gitt følgende svar:

"Utdannings- og forskningsministeren har varslet at høyeste prioritet gis til følgende tre byggeprosjekter i universitets- og høgskolesektoren:

• Nybygg for Høgskolen i Østfold
• –
• Nybygg for Høgskolen i Stavanger
• –
• Byggetrinn II for informatikk ved Universitetet i Oslo.

Bygg for Høgskolen i Østfold er under avsluttende detaljprosjektering. Det er ikke foreslått startbevilgning til prosjektet i forslaget til statsbudsjett for 2003, arbeidene vil derfor bli avsluttet etter ferdig detaljprosjekt. Byggearbeidene kan startes opp så snart det foreligger startbevilgning.

Det vises til svar på spørsmål 171 vedrørende nybygg for Høgskolen i Stavanger.

Informatikkbygg for Universitetet i Oslo er under planlegging og programmering."

Spørsmål nr. 173, fra Stortingets finanskomité v/Arbeider-partiets fraksjon, av 1. november 2002, vedrørende Statsbudsjettet 2003

”Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med ettergiving av utdanningslån fra 1. august 2003, men at avviklingen vil ha budsjettmessig konsekvenser først fra 2005. Vi ber om svar fra departementet om hvor mye avviklingen vil utgjøre.”

Spørsmålet har blitt forelagt Utdannings- og forskningsdepartementet som har gitt følgende svar:

"Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med avskriving av utdanningslån fra 1. august 2003. Studenter som har påbegynt hovedfag/mastergrad før 1. august 2003 vil fortsatt være berettiget til avskriving av deler av lånet ved endt utdanning. Forslaget om avvikling vil derfor ha budsjetteffekt først i 2005.

I 2001 fikk om lag 5 600 studenter ettergitt deler av utdanningslånet, med en samlet avskriving på om lag 210 mill. kroner. Avvikling av ordningen fra 1. august 2003 er anslått å gi en innsparing på om lag 58 mill. kroner i 2005. Det er knyttet usikkerhet til anslaget."

Spørsmål nr. 174, fra Stortingets finanskomité v/Arbeider-partiets fraksjon, av 1. november 2002, vedrørende Statsbudsjettet 2003

”Departementet foreslår å avvikle tilskuddet til norskopplæring for asylsøkere. Vi ber om at departementet opplyser om hvor mye dette tilskuddet utgjør og hva slags konsekvenser dette har for kommunene i forhold til foreslått avvikling fra 1. januar 2003.”

Spørsmålet har blitt forelagt Utdannings- og forskningsdepartementet som har gitt følgende svar:

"Alle innvandrere (asylsøkere, flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og arbeidsinnvandrere) kan i dag få tilbud om gratis norskopplæring innenfor nærmere bestemte timerammer. Tilskuddet skal i hovedsak dekke kommunenes utgifter knyttet til språkopplæring for disse gruppene. Regjeringen forslår i statsbudsjettet for 2003 å fjerne tilskuddet til norskopplæring for asylsøkere. Forslaget anslås å gi en innsparing på om lag 90 mill. kroner i 2003.

Kommunene har ansvaret for organiseringen av norskopplæring for innvandrere. Antallet deltakere i norskopplæringen i den enkelte kommune kan endres gjennom året, og fra ett år til det neste. Kommunene må ta hensyn til slike endringer ved organisering av norskopplæringen. Avvikling av tilskuddet til norskopplæring for asylsøkere vil være en av faktorene som kommunene må ta hensyn til i forbindelse med organisering av norskopplæringen."

Spørsmål nr. 175, fra Stortingets finanskomité v/Arbeider-partiets fraksjon, av 1. november 2002, vedrørende Statsbudsjettet 2003

”Departementet foreslår å avvikle tilskuddet for fjernundervisning fra og med 2003. Det bes om en vurdering av hva slags konsekvenser dette har for fjernundervisningstilbudet og for studentene.”

Spørsmålet har blitt forelagt Utdannings- og forskningsdepartementet som har gitt følgende svar:

"Av hensyn til det samlede budsjettopplegget er tilskudd til fjernundervisning foreslått avviklet fra og med 1. januar 2003. Det er historisk begrunnet hvilke institusjoner som har mottatt dette tilskuddet, og det er flere opplæringsinstitusjoner som benytter fjernundervisning som metode uten å motta dette tilskuddet. De største aktørene, NKI Fjernundervisning og NKS Fjernundervisning, mottar til sammen om lag 80 pst. av det samlede tilskuddet. For disse to aktørene utgjør tilskuddet en liten del av institusjonenes samlede inntekter. Avvikling av tilskuddet vil kunne føre til økt egenbetaling for deltakere i fjernundervisning og/eller redusert aktivitet ved noen fjernundervisningsinstitusjoner."

Spørsmål nr. 176, fra Stortingets finanskomité v/Arbeider-partiets fraksjon, av 1. november 2002, vedrørende Statsbudsjettet 2003

”Departementet forslår å bevilge 5 mill. til utvikling av fleksible former for undervisning. Det bes om konkretisering av en slik utvikling, og hva dette innebærer.”

Spørsmålet har blitt forelagt Utdannings- og forskningsdepartementet som har gitt følgende svar:

"Departementet har ulike ordninger for å stimulere til utvikling av fleksible former for undervisning, bl.a. gjennom Sentralorganet for fleksibel læring i høyere utdanning (SOFF). I budsjettet for 2003 er det foreslått å bevilge 5 mill. kroner på voksenopplæringsområdet for å stimulere til utvikling av fleksible undervisningsformer. Voksne med lite utdanning vil være en sentral målgruppe for dette arbeidet. Fjernundervisningsinstitusjonene vil kunne søke om støtte fra disse utviklingsmidlene. Departementet arbeider videre med hvordan midlene skal benyttes."