Svar på spm. 191 fra Finanskomiteen/APs fraksjon, 14.11

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 02/4191

Spørsmål nr. 191, fra Finanskomiteen/ Arbeiderpartiets fraksjon, av 14/11, vedrørende Statsbudsjettet 2003

"Jeg viser til spørsmålene ovenfor om ulike skatteendringer. Jeg har spørsmål om virkningen av en samlet skattepakke med disse endringene, samt at ligningsverdien på bolig opprettholdes på samme nivå som i 2002 og at Regjeringens forslag til skattefradrag for behandling/behandlingsforsikring ikke blir innført.

Hvilke endringer i kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter gir disse regelendringene?

Hvor mye må skattørene endres dersom kommunene og fylkeskommunene skal ha de samme skatteinntektene som i Regjeringens forslag?

Hvor mye må rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner endres dersom skattøren skal være den samme som i Regjeringens forslag?"

Svar:
Tabell 1 nedenfor viser anslåtte provenyvirkninger ved de ulike forslagene som er redegjort for i spørsmål nr. 180 til 190 av 14/11 fra Finanskomiteen/APs fraksjon. Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregningene:

• Departementet antar at det i spørsmål 180 menes at utbytteskatten skal gjelde for utbytte der vedtak om utbetaling treffes etter 13. november 2002, og ikke 2003 som spesifisert. Dersom det menes 2003, vil en utbytteskatt trolig ikke innebære noen provenyvirkning i 2003.
  
  Departementet har tidligere på svært usikkert grunnlag anslått provenyøkningen av å innføre en ekstraskatt på utbytte på 14 pst. utover 10 000 kroner for personlige skattytere til vel 1,3 mrd. kroner påløpt i 2003. Det vises bl.a. til svar på spørsmål nr. 6 av 9. oktober fra Finanskomiteen/APs fraksjon for en nærmere omtale av forutsetningene for denne provenyberegningen. Imidlertid har Statistisk sentralbyrå nylig (14. november) publisert regnskapsstatistikk for ikke-finansielle aksjeselskaper, som tyder på at provenyvirkningen av en ekstra utbytteskatt i 2003 trolig vil bli vesentlig lavere enn departementet tidligere har anslått. Blant annet viser statistikken at selv om årsresultatet for aksjeselskaper på Fastlands-Norge har blitt redusert med om lag 45 pst. fra 2000 til 2001, har avsatt utbytte i disse selskapene økt med vel 40 pst. (dvs. utbytte som kommer til utbetaling i hhv. 2001 og 2002). Dette tyder på at selskapene i betydelig grad kan ha tilpasset seg en mulig utbytteskatt fra 2003 på forhånd, slik at utbetalt utbytte i 2003 kan bli vesentlig lavere enn departementet tidligere har anslått. Departementet har likevel ikke laget ett nytt anslag på å innføre en utbytteskatt fra 2003.
• Departementet legger til grunn at forslaget i spørsmål nr. 181 kun gjelder verdsettelsesrabattene i formuesskatten (og ikke i avgift på arv og gave), dvs. den gjeldende reduserte verdsettelsen av ikke-børsnoterte aksjer og SMB-aksjer samt Regjeringens forslag om redusert verdsettelse av grunnfondsbevis. På usikkert grunnlag anslår departementet at dersom en endring skal gjøres gjeldende fra inntektsåret 2002, vil dette gi en påløpt provenyøkning på om lag 620 mill. kroner i 2002. Det antas at ingen skattytere vil rekke å endre skattetrekket sitt i 2002, slik at den bokførte virkningen i dette året blir null. Følgelig vil endringen føre til en bokført provenyøkning på om lag 620 mill. kroner i 2003. I denne beregningen er det ikke tatt hensyn til skattebegrensningen gjennom den såkalte 80 pst.-regelen. Anslaget på provenyøkningen er derfor trolig noe høy.
• For forutsetninger for provenyvirkningen av å endre de såkalte takreglene for ikke-liberale yrker i delingsmodellen, vises det til svar på spørsmål nr. 155 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 31/10.
• Forslag til endring i beskatningen av opsjoner i arbeidsforhold, jf. spørsmål innebærer en reversering ift. endringene som ble vedtatt ifm. budsjettet for 2002. Det vises for øvrig til korrigert svar på spørsmål nr. 110 og 111 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 23/10.
• I forhold til endringen omtalt i spørsmål nr. 186 legges det til grunn at det er særskilt fradrag for arbeidsinntekt som skal økes til 33 500 kroner, og ikke personfradraget i klasse 1.
• For forutsetninger for provenyvirkningen av å øke avskrivningssatsen i saldogruppe d fra 15 pst. til 20 pst., vises det til svar på spørsmål nr. 14 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 9/10.
• Der det ikke framgår noe annet i spørsmålene 180 - 191, er Regjeringens forslag til ulike grenser og fradrag i skattesystemet lagt til grunn.

Enkelte av provenyvirkningene er beregnet på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE som er basert på et utvalg skattytere. Utvalget er basert på Inntekts- og formuesundersøkelsen for 2000 (IF-2000). Datagrunnlaget er framskrevet til 2003. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi IF-2000 er basert på et utvalg.

*) Anslaget er trolig for høyt.
Kilde: Finansdepartementet.

Som tabell 1 viser, anslås de skisserte forslagene (ekskl. forslaget om å innføre en ekstra utbytteskatt) å gi en samlet skatteskjerpelse på om lag 4,5 mrd. kroner påløpt og knapt 3,4 mrd. kroner bokført ift. Regjeringens forslag. Endringene kan føre til at kommuner og fylkeskommuner øker sine skatteinntekter i 2003 med om lag 450 mill. kroner.

Tabell 2 viser hvor mye hhv. rammetilskudd og skattørene må endres for at kommunenes og fylkeskommunenes inntekter skal tilsvare inntektene i Regjeringens forslag. Beregningene er gjort for tilfellene hvor en ekstra utbytteskatt gir hhv. null inntekter og om lag 1,1 mrd. kroner bokført i 2003.

Tabell 2 Bokførte endringer i skattøre og rammetilskudd for at kommunal sektor skal ha samme inntekter som i Regjeringens forslag