Finansdepartementet
Vårt saksnr: 02/4105

Spørsmål nr. 222, fra finanskomiteen v/Sosialistisk Venstrepartis fraksjon, av 8. november 2002, vedrørende Statsbudsjettet 2003

"Det bes om lovteknisk bistand til følgende endringer i satser og innretninger på skatte- og avgiftsopplegget:

• Alminnelig skattessats settes til 28,5%.
• Øvre grense i minstefradraget settes til 51000 med sats 24%.
• Særskilt fradrag i arbeidsinntekt settes til 38000.
• Innslagspunkt for trinn 2 i toppskatten settes til 10G i begge skatteklasser, trinn 1 settes 6G i begge skatteklasser, unntatt for enslige forsørgere som får innslagspunkt som foreslått av Regjeringen. Satser som i Regjeringens budsjettforslag."

Svar:

Ad. - alminnelig skattessats settes til 28,5 %.

Skattesatsen for alminnelig inntekt for personlige skattytere består i Regjeringens forslag for 2003 av tre elementer; fellesskatt til staten (maksimum 12,0 prosent), den fylkeskommunale inntektsskattøren (maksimum 3,2 prosent) og den kommunale inntektsskattøren (maksimum 12,8 prosent), til sammen maksimum 28 prosent. Selskaper og innretninger svarer skatt til staten med 28 prosent av alminnelig inntekten.

Forutsatt at satsene for den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren følger Regjeringens forslag for 2003, og at en også ønsker å øke fellesskatt til staten for Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke med 0,5 prosent, kan skattesatsen for alminnelig inntekt endres til maksimum 28,5 prosent, ved å foreslå at Stortinget gjør følgende skattevedtak for 2003:

Ӥ 3-2. Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

- For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 9,0 prosent

- For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 12,5 prosent

§ 3-3. Skatt til staten for selskaper og innretninger

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28,5 prosent av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.

§ 3-5. Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28,5 prosent av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-28 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.

Person som ikke har bopel i riket og som er aksjonær i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap skattepliktig etter skatteloven § 2-2 første ledd eller § 2-3 første ledd, og som innen riket eller på områder nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 1, deltar aktivt i driften av selskapet, skal svare toppskatt som nevnt i dette vedtaket § 3-1 første ledd av personinntekt fastsatt av selskapets inntekt etter skatteloven kapittel 12.

Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 prosent eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

§ 4-1. Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 prosent. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

Av inntekt svares skatt med 28,5 prosent, med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.”

Skattesatsen for alminnelig inntekt kan, for personlige skattytere, alternativt endres til maksimum 28,5 prosent, ved å foreslå at Stortinget gjør vedtak om å øke den kommunale eller fylkeskommunale inntektsskattøren med 0,5 prosent.

Ad. - Øvre grense i minstefradraget settes til 51 000 med sats 24 %.

Øvre grense for minstefradraget kan settes til 51 000 kroner ved å foreslå at Stortinget gjør følgende skattevedtak for 2003:

Ӥ 7-3. Minstefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere enn 51 000 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c, d eller e eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 31 800 kroner. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.”

Minstefradraget kan fastsettes til maksimum 24 prosent av summen av inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 ved å foreslå følgende endring i skatteloven § 6-32 første ledd:

Ӥ 6-32. Beregning av minstefradrag

(1) Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 24 pst. av summen av inntekt som omfattes av § 6-31. Beregningsgrunnlag avrundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 100. Stortinget fastsetter den nedre og øvre grense for minstefradrag. Stortinget kan fastsette en særskilt nedre grense for minstefradrag som beregnes av og gis i inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd a, c eller d eller annet ledd. Skattyter som både har inntekt som nevnt i foregående punktum og inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd b, gis det høyeste av

a) minstefradrag beregnet med særskilt nedre grense, men uten at minstefradrag beregnes av inntekt omfattet av § 6-31 første ledd b, eller

b) minstefradrag beregnet av samlet inntekt, men uten at særskilt nedre grense kommer til anvendelse.”

Ad. - Særskilt fradrag i arbeidsinntekt settes til 38 000.

Den særskilte nedre grensen for minstefradrag som beregnes av og gis i inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c eller d eller annet ledd (”arbeidsinntekt”) kan settes til 38 000 kroner ved å foreslå at Stortinget gjør følgende skattevedtak for 2003:

Ӥ 7-3. Minstefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere enn 45 700 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c, d eller e eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 38 000 kroner. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av.”

(Øvre grense for minstefradraget er her satt til Regjeringens forslag, dvs. 45 700 kroner.)

Ad. - Innslagspunkt for trinn 2 i toppskatten settes til 10G i begge skatteklasser, trinn 1 settes 6G i begge skatteklasser, unntatt for enslige forsørgere som får innslagspunkt som foreslått av Regjeringen. Satser som i Regjeringens budsjettforslag.

Innslagspunktet for toppskatt trinn 1 kan settes til 6 G, trinn 2 til 10 G i alle klasser og for enslige forsørgere som foreslått av Regjeringen, med satser som i Regjeringens budsjettforslag, ved å foreslå at Stortinget gjør følgende skattevedtak for 2003 (Det er forutsatt at en ønsker å videreføre den reduserte satsen for toppskatt i trinn 1, for Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke):

Ӥ 3-1. Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 prosent for den delen av inntekten som overstiger 6 G i klasse 0, 1 og 2, og med 19,5 prosent for den delen av inntekten som overstiger 10 G i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter, som regnes som enslig forsørger etter skatteloven § 15-4 annet ledd bokstav b, skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 prosent for den delen av inntekten som overstiger 364 000 kroner, og med 19,5 prosent for den delen av inntekten som overstiger 872 000 kroner.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 prosent av hele den delen av inntekten som overstiger 6 G i klasse 0, 1 og 2, og med 19,5 prosent for den delen av inntekten som overstiger 10 G i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, som regnes som enslig forsørger etter skatteloven § 15-4 annet ledd bokstav b, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 prosent av hele den delen av inntekten som overstiger 364 000 kroner, og med 19,5 prosent for den delen av inntekten som overstiger 872 000 kroner.

Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.”