Svar på spm. 25 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 14. mai 2002

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 2002/1946

Spørsmål nr. 25, fra Finanskomiteen/SVs fraksjon, av 14. mai 2002, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2002

"Hvilke retningslinjer og kriterier skal benyttes i forsøkene med aktivitetsbasert finansiering, og hvordan er dette planlagt?"

Spørsmålet har vært forelagt Arbeids- og administrasjonsdepartementet som har gitt følgende svar:
"Forsøkene med nye finansierings- og belønningssystemer inngår som et ledd i Regjeringens arbeid med å skape en bedre og mer effektiv forvaltning. Målet med nye finansieringsordninger i arbeidsmarkedspolitikken er i første rekke å bedre kvaliteten på den samlede innsatsen overfor den enkelte arbeidssøker og å få en mer effektiv ressursutnyttelse. I tillegg vil dette bidra til å gjøre innsatsen enda mer fleksibel i forhold til stadig skiftende utfordringer på arbeidsmarkedet.

Aktivitetsbasert finansiering kan gjennomføres i Aetats egen virksomhet, eksempelvis gjennom ulike former for stykkprisfinansiering. Videre er det rom for at Aetat kan gjøre økt bruk av eksterne tjenesteleverandører og samarbeidspartnere. Dette vil innebære en klarere rendyrking av Aetats bestillerrolle i forhold til dagens oppgavedeling. Blant annet vil det være aktuelt å utnytte kompetansen i de ulike bedriftene som allerede leverer attføringstjenester overfor personer med behov for utvidet bistand.

Tall fra Aetat Arbeidsdirektoratet viser at antall personer som er under utredning for attføring har økt betydelig siste år. I 1. halvår 2002 er det oppstått flaskehalser i form av lengre ventetider for yrkeshemmede før tiltak kan settes i verk. Dette har bidratt til et underforbruk på kapittel 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede så langt i år. For å redusere antallet yrkeshemmede som venter på avklaring i forhold til attføringstiltak, foreslår Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2002 å sette i verk en forsøksordning i 2. halvår hvor Aetat mottar et fast beløp per avklaring. Det legges opp til at Aetat lokalt mottar et beløp per avklaring (finansiert over kap 1592) ved avklaringer over det nivå som allerede forutsettes finansiert over etatens ordinære driftsbevilgning kap 1590. Det kan også være aktuelt å benytte eksterne tilbydere av avklaringstjenester som underleverandører til Aetat.

Etter Regjeringens vurdering vil ordningen gjennom å vri ressursinnsatsen i Aetat bidra til en raskere avklaring av yrkeshemmede arbeidssøkere. Dette kan føre til at det tar kortere tid før arbeidssøkerne kommer inn på hensiktsmessige arbeidsmarkedstiltak, og de vil dermed kunne komme hurtigere over i arbeid. En raskere avklaring vil gi grunnlag for innsparing i de samlede utgiftene knyttet til attføring. En slik løsning vil etter departementets vurdering bidra til å understøtte Aetats rolle som en kvalifiserings- og formidlingsetat.

Hensikten med forsøket er å prøve ut en ordning med stykkpris pr. avklaring ut over et gitt beløp. Forsøket endrer ikke Aetats forvaltnings- og oppfølgingsansvar overfor arbeidssøkerne. Ved finansiering gjennom ledige midler på kap 1592 legges det ikke opp til noen samlet økning over budsjettkapitlene. Ordningen innebærer ikke at det foretas noen reduksjon i Aetats driftsbudsjett."