Historisk arkiv

Svar på spm. 30 fra Finanskomiteen/APs fraksjon av 16. mai 2002

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Finansdepartementet

Vedr. RNB 2002 effekten på norsk økonomi av økning i kommunesektorens utgifter

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 2002/1953

Spørsmål nr. 30 fra Finanskomiteen/Aps fraksjon av 16. mai 2002 vedrørende Revidert nasjonalbudsjett 2002

"Jeg vil videre be om en analyse av effekten på norsk økonomi av den økningen i kommunesektorens utgifter som følge av en lønnsvekst i sektoren på henholdsvis 5,5 og 6 prosent med de medfølgende økningene i pensjonskostnadene og ekstraordinære pensjonskostnader ut over dette. Jeg vil gjerne også ha en vurdering av den samlede effekten på norsk økonomi av de nevnte anslagene for lønnsvekst i kommunesektoren."

Svar:
En årslønnsvekst i kommunesektoren på hhv. 5,5 og 6 pst. innebærer at lønnsveksten blir hhv. 0,5 og 1 prosentpoeng høyere enn forutsatt i Revidert nasjonalbudsjett. Forutsatt at nivået på kommunale pensjonspremier ikke endres, øker lønnskostnadene med hhv. om lag 600 mill. kroner og om lag 1200 mill. kroner. Medregnet økte pensjonspremier innebærer oppjustering av lønnsveksten med hhv. 0,5 og 1 prosentpoeng hhv. 1100 mill. kroner og 2200 mill. kroner i økte lønnskostnader for kommunesektoren, jf. svar på spørsmål 29. Anslaget for den samlede kostnadseffekten må anses som usikkert, fordi virkningen på pensjonspremiene av økt lønn er avhengig av virkningstidspunktet for lønnstilleggene.

Høyere lønnsvekst enn forutsatt innebærer at også skatteinntektene i noen grad vil øke sterkere enn forutsatt. Virkningen på skatteinngangen vil imidlertid avhenge av hvorvidt oppjusteringen av lønnsveksten er begrenset til kommunesektoren eller antas å gjelde for norsk økonomi som helhet. Dersom det bare er kommunesektoren som får høyere lønnsvekst, vil den økte skatteinngangen til kommuner og fylkeskommuner være relativt beskjeden.

Kommunene og fylkeskommunene har ansvaret for å tilpasse sin ressursbruk og tjenesteyting innenfor gjeldende lover og regelverk, herunder kravet i kommunelovens økonomibestemmelser om balanse mellom inntekter og utgifter. Dersom kommunene følger disse bestemmelsene, må høyere lønnsvekst for gitt inntektsramme føre til mindre ressursbruk. Konsekvensene for tjenestetilbudet vil avhenge av kommunenes evner og muligheter til å effektivisere driften.

VEDLEGG