Svar på spm. 34 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon, 9.10

Finansdepartementet
Vårt saksnr: 02/3693

Spørsmål nr. 34, fra Finanskomiteen/ SVs fraksjon, av 9. oktober, vedrørende Statsbudsjettet 2003

"Hva er provenyeffekten av å øke avskrivningssatsene for saldogruppe d til hhv. 20 og 25 %? Hva blir provenyeffekten dersom personbiler holdes utenfor satsøkningen og beholdes på 15 %?"

Svar:

Avskrivningssatsen for saldogruppe d (personbiler, maskiner, inventar mv.) ble nedsatt fra 20 pst. til 15 pst. ifm. med budsjettforliket for 2001. Departementet vurderte denne avskrivningssatsen i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002), og kom til at faktisk økonomisk verdifall tilsier at satsen bør beholdes på 15 pst.

Det prinsipielle utgangspunktet for vurderingene er at avskrivningssatsene så langt som mulig skal gjenspeile faktisk økonomisk verdifall på driftsmidlene. Dette er en viktig betingelse for at skattesystemet skal virke mest mulig nøytralt på investeringsbeslutningene. Et slikt gjennomgående prinsipp vil også bidra til å sikre stabile og forutsigbare rammebetingelser for næringslivet. En eventuell økning av satsen i tråd med spørsmålet vil således bryte med prinsippet om at avskrivningssatsene så langt som mulig skal gjenspeile faktisk økonomisk verdifall på driftsmidlene.

Med utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås saldostatistikk for 2000 anslås en økning i avskrivningssatsen i saldogruppe d til 20 pst. å redusere skatteinntektene i 2003 med 1 565 mill. kroner påløpt og 310 mill. kroner bokført. En økning av satsen til 25 pst vil gi en reduksjon i skatteinntektene på om lag 3 130 mill. kroner påløpt og om lag 620 mill. kroner bokført. Det understrekes at anslagene er usikre.

Det har ikke vært mulig for avdelingen å finne statistikk som angir avskrivningene for personbiler, men det er grunn til å tro at avskrivningene for biler utgjør en forholdsvis liten del av de samlede avskrivningene for saldogruppe d.

Saldogruppe d omfatter ulike driftsmidler med forskjellig økonomisk levetid. Prinsipielt taler dette for mange saldogrupper, slik at det enkelte driftsmiddel kan bli avskrevet i tråd med verdifallet. Det er imidlertid nødvendig å avveie treffsikkerhet mot behovet for enkle og operasjonelle regler. Det skyldes bl.a. mangelfull informasjon om økonomisk verdifall for det enkelte driftsmiddel og at det dermed ikke er mulig å få full treffsikkerhet. I tillegg er det mye enklere å ha et begrenset antall saldogrupper både for skattytere og ligningsmyndigheter. Selv om en i enkelte tilfeller kan argumentere for at noen driftsmidler har høyere eller lavere økonomisk verdifall enn avskrivningssatsen, er en derfor neppe tjent med et svært detaljert system.

En utskillelse av enkelte driftsmidler vil kunne føre til et sterkere press for ytterligere oppslitting av saldogruppene. Dette presset må antas å bli større dersom endringene ikke knyttes til prinsippet om at satsene skal gjenspeile det faktiske økonomiske verdifall på driftsmidlene.